— En utvidet ordning med fremskutt lagring høyner beredskapen ved skarpe oppdrag. Dermed er vi bedre i stand til å håndtere alvorlige hendelser for å beskytte publikum og politiet selv. Nå skal det i hver vaktregion være minst en innsatspatrulje til enhver tid som skal ha våpen forhåndslagret i utrykningskjøretøyet som disponeres. Det betyr at det nedlåst og sikret i bilen skal være en pistol og en MP5, det vil si både enhånds- og tohåndsvåpen, forteller stabssjef Bård Austad ved Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.
— Av sikkerhetshensyn ønsker vi ikke å si hvor og på hvilken måte våpnene nå lagres inne i kupeen i våre biler, understreker han.
Føler seg tryggere på jobb
— Men vi er fortsatt å anse som et ubevæpnet politi. De politifolk som publikum møter under normale omstendigheter vil fremstå uten våpen. Det skal alle vite, også de som "ikke vil oss vel", fremholder stabssjefen.
Raskere og i større omfang
Ordningen med det som politiet omtaler som fremskutt lagring ble innført 1. oktober i fjor.— Det bidrar til en raskere bevæpning og i et større omfang når behovet oppstår, forteller Austad.
— Forutsetningen for fremskutt lagring er at bilen er utstyrt med alarm og sporingsutstyr. Skulle noen bryte seg inn i en politibil med våpen går alarmen. Blir den stjålet kan politiet følge bilen meter for meter. Alle nye politibiler har dette utstyret. I eldre kjøretøyer kommer dette etter hvert, forteller stabssjefen.
Våpengodkjent
— Forutsetningen for å kunne bruke fremskutt lagring er naturligvis at de som bemanner bilen er våpengodkjent. De som bemanner innsatspatruljene er personer tilknyttet den lokale utrykningsenhet. Disse har lang erfaring og mye trening med bruk av skytevåpen. Personellet i utrykningsenheten (UEH) tar seg av de skarpeste oppdragene. Ved de aller mest skarpe og farlige oppdrag, som for eksempel gisselsituasjoner og flykapring, trer beredskapstroppen i Oslo (Delta) inn i bildet og assisterer, sier Austad.
Uten våpengodkjenning
Han presiserer at det tidvis er utfordringer ved at noen patruljer er sammensatt slik at den ene er godkjent for våpenoppdrag, mens den andre mangler godkjenningen. 65 polititjenestemenn i Agder politidistrikt kan ikke ta i bruk skytevåpen i tjeneste på grunn av manglende godkjenning.
— Da må politiets innsats reguleres etter forutsetningene under et oppdrag, fremholder Austad. 25 av de 65 uten våpengodkjenning er fast ansatte. Resten er studenter fra politihøyskolen.
— Jeg er i likhet med 25 andre i politiet i Agder ikke lenger ute i operativ tjeneste. Derfor er det helle ikke behov for at vi skal være våpengodkjent. Og det bekymrer meg ikke, fremholder stabssjefen.
— Jeg skal ikke ut i førstelinjetjenesten. Det er det andre som skal være.
Agder har 100 flere politifolk med våpengodkjenning enn Rogaland. Samtlige ansatte i driftsenhetene i Lister, Mandalen og Setesdal er våpengodkjent.
Trener mye og ofte
— Vi avvikler 272 treningsdager i året for vårt personell.
Det sier politioverbetjent Lars Stamnes, som er ansvarlig for utrykningsenheten (UEH) i Agder. Han har et hovedansvar for øvelsene gjennom året.
— 272 dager i året er cirka 20 politifolk på øvelse. Det er gledelig at utrykningsenheten i Agder skal styrkes med ti personer i 2014, slik at gruppa vil bestå av 60 polititjenestemenn, sier Stamnes.
Han forteller at de 200 som er i den store gruppa av 250 som er våpengodkjente, trener mellom åtte og ti dager i året.
— Det er daglig et fravær på 25 prosent på tjenestelistene på grunn av trening og øvelser. Det er en utfordring for de forskjellige tjenestestedene gjennom en reduksjon i tallet på politifolk i operativ tjeneste. Samtidig vet vi at det i 272 dager i året er samlet 20 personer til øvelse, som på kort varsel kan settes inn i operativ tjeneste dersom det er behov, sier stabssjef Bård Austad.
— Dette utgjør en merkbar bedre beredskap dersom en situasjon oppstår og det er behov for innsatspersonell.
Selv om politifolkene blir kalt ut til organisert øvelse og trening, foregår det også intern trening på tjenestestedene når det er rolige perioder på jobb. Da kan skytebanen være et alternativ for å vedlikeholde ferdighetene.
Åpner for bevæpning av politiet
Regjeringen Solberg åpner for generell bevæpning av norsk politi. Politiets fagforening går inn for det samme.
— Det som skjer nå er at politiet skal forhåndslagre våpen i alle biler som har nødvendig sikkerhetsutstyr. En generell bevæpning er en politisk avgjørelse, sier stabssjef Bård Austad.
Politiets Fellesforbund, fagforeningen for politiansatte, vedtok på sitt landsmøte i november et krav om generell bevæpning. Det kravet støttes av regjeringen i sin tiltredelseserklæring.
— Regjeringen åpner for en generell bevæpning hvor det enkelte politidistrikt selv tar avgjørelsen av omfanget. Kriminalitietsbildet er uensartet og behovet variabelt, sier stortingsrepresentant Åse Michaelsen fra Mandal, som i forrige periode satt i justiskomiteen i Stortinget.
— Vi snakket da med politiet i flere land. Viktig i norsk sammenheng er å vurdere alternative våpen. I Canada var politiet svært fornøyd med bruken av såkalte teaser, som er et slags elektrosjokkvåpen. Det bør bli standard også i Norge, i likhet med pepperspay. Terskelen for bruk av teaser er nødvendigvis betydelig lavere enn tradisjonelle våpen, og et godt alternativ med et godt erfaringsgrunnlag fra andre land, sier Michaelsen.
— Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke ønsker et politi med våpen på hofta i enhver sammenheng.