Bygningsmiljøet i Kleven er særegent og unikt, men fra gammelt av sto det langt flere hus her. Det er disse kommunen gjennom en forestående reguleringsplan ønsker å gjenreise.
I Trappegata ned mot brygga tenker man også å åpne opp for ny bebyggelse i gammel stil. Serveringssted og en og annen butikk kan være aktuelt.
Mandal kommune står som eier av området langs brygga. Foreløpig er ikke arbeidet med reguleringsplanen startet, men ordfører Tore Askildsen håper det kan påbegynnes dette året. Skissene som nå er utarbeidet av arkitektene, er kun et redskap for å vise mulighetene i området.
– Skissene for Kleven ser veldig spennende ut, og jeg ser fram til at dette kan komme i gang. Jeg håper det kan bidra til vitalisering av et flott miljø i Kleven, sier ordføreren.
Kjempet i 25 år
– Dette er jeg hundre prosent for. I rundt 25 år har jeg kjempet for å få på plass det gamle bygningsmiljøet, sier lokalhistoriker og forfatter Aage A. Wilhelmsen.
For ham er det viktigst at det nå tas grep, og at arbeidet med reguleringsplanen kan komme i gang.
Også Kleven-beboer Jan Syvertsen stiller seg positiv til en utfylling av det gamle miljøet i Kleven.
– Det vil utvilsomt bli fint, dersom den gamle byggestilen gjenopprettes. Utfordringen vil bli blant annet parkering.
Delte meninger
Kleven Vel skal på årsmøtet ta dette opp til debatt. Da får velformann Arild Wilhelmsen vite mer om holdningene til prosjektet.
– Det er trolig delte meninger. Enkelte reagerer på at mange huseiere er pålagt å bevare, mens andre plutselig skal få anledning til å bygge nytt. Parkering er også en viktig brikke å få på plass før vi kan starte nybygging i Kleven, sier Wilhelmsen.
Skape attraksjon
Forprosjektet som nå foreligger, har arkitekt Aase Bessesen utarbeidet i samarbeid med arkitekt Tor Linge Tønnessen.
– Vi ser for oss at deler av den tidligere bebyggelsen kan gjenreises, om enn i en annen karakter. 111 bygninger har forsvunnet og blitt revet siden en gang på 1800-tallet, sier Bessesen.
I og med at deler av Kleven er forandret med kaianlegg, havnebygg og vei, er det umulig å rekonstruere hele miljøet slik det var på 1800-tallet.
– Trappegata som var den første veiforbindelsen til Kleven, mangler fire av de opprinnelige husene. Her er det viktigst å få gjenreist det som lå nederst mot selve havna. I området bortover mot kaia er det rom for flere bygninger, sier Bessesen.
Hennes ønske er at det skapes en attraksjon for Mandal, hvor det kan bygges videre på Torbjørn Egners velkjente uthavnshistorie, kanskje tilrettelegge for store seilbåter som kan proviantere, eller gjerne et spisested på sommerbasis. Mulighetene er mange, men flere ønsker og meninger skal på plass gjennom reguleringsarbeidet.