Det siste skjer førstkommende søndag. Da kommer far og sønn Øyvind og Odin Staveland fra Haugesund og Eivor Palsdottir fra Færøyene ens ærend som trekkplastre til den årlige gratiskonserten.
Dermed kan det slås fast at den slags nå er tradisjon i parken, som bærer navnet til Songdalens store lyrikersønn, Paal-Helge Haugen.
I fjor var det Bjørn Eidsvåg som trakk noen tusen.
Året før, da parken nyåpnet etter utvidelsen, fikk Ingvild og Aasmund Nordstoga oppmerksomhet og applaus.
Et varp
— Vi er særdeles fornøyd med å ha fått de tre fra Vamp. Samlet sett har gruppa i år spille- og konsertpause for å lage ny musikk, sier Otto Eriksen, primus motor for ting som skjer i parken ved krysset mellom Joker-butikken og Shell-stasjonen.
Parken ble første gang innviet 26. april 1995, det vil si 50-årsdagen til nevnte Paal-Helge Haugen.
Eriksen sier at parken som siden har båret Haugens navn, egentlig er et spleiselag.
— For få år siden så parken så og si ikke ut. Etter en runde til banken, ordføreren og næringslivskolleger, begynte ting å skje.
Det som skjedde, var at Kjell Nupen spanderte ny krukke, etter som den gamle var sprukket.
Så ble lommebøker åpnet og parken gradvis utvidet.
Elvesvinger
Mest markant blikkfang er vannspeilet.
— Modellen er elva vår, Songdalselva, sier ordfører Johnny Greibesland, som altså snakker om elva som angivelig er verdens nest mest svingete, bare slått av noe mer kjente Amazonas.
Totalt har parkens venner hittil brukt tre millioner kroner på sitt hjertebarn.
— Vi har også avtalt at Songdalen kommune bruker 15.000 kroner på årlig vedlikehold. Etter som behovet utgjør 70.000 kroner, betaler private aktører resten. I tillegg kan belysning komme neste år, sier Otto Eriksen, etter å ha opplyst at en lokal byggmester alene har sørget for parkens nye scene.
Hvem vet, kanskje kommer også ei vaffelbu?
Til denne parkens historie hører også et tusenårsminne. Hamret inn i betong på tidshjul, minnes alle som leser at «Tida kvervlar gjennom rommet i år etter år etter tusenår i slektsledd etter slektsledd med menneske som kvervlar gjennom tida».
Under det kunstferdige lokket ligger tidstypiske ting, som mobiltelefon og mynter, til glede for eventuelle nysgjerrige arkeologer i år 3000.