— Her på øyene i Ny-Hellesund har vi sett konsekvensene av manglende boplikt. Vi har hatt en årelating av kystkulturen, og vi har blitt et utstillingsvindu for rike mennesker som i liten grad bidrar til en levende kystkultur, sier Peder Johan Pedersen.
Han frykter at det samme vil skje i «landfaste, sjønære områder» av Søgne. Tirsdag ble det kjent at Landbruksdirektoratet godkjenner Søgnes søknad om å oppheve boplikten i hele kommunen, etter at kommunestyret i Søgne 18. desember vedtok å søke om dette.
Søgne opphever boplikten
Hindrer arv
Peder Johan Pedersen er varamedlem i Søgne kommunestyre for SV, og han har tidligere markert seg som en varm tilhenger av boplikt i kystsona.— Boplikt har en stor prisdempende effekt, og dette trenger Agder-kysten nå mer enn noen gang. Dette er både av hensyn til bosettingsmønsteret, og av hensyn til det vi i Norge tradisjonelt har sett som en verdi i seg selv: At eiendom går i arv i generasjoner, sier Pedersen.
Hva er alternativet?
Kritikken gjør ikke større inntrykk på ordfører Åse Severinsen (H):
— Da denne saken var ute til høring var det eneste kritiske brevet vi fikk nettopp fra Peder Johan Pedersen. Ellers var det ingen, og det tar jeg som et tegn på at dette vedtaket har bred støtte i befolkningen. Søgne er en kommune folk bosetter seg i uansett, så vi trenger rett og slett ikke boplikt for å opprettholde bosetningen, sier ordføreren.
«Urettferdighet»
Peder Johan Pedersen regner på sin side med at prisene på eiendommer i strandbeltet i Søgne nå vil stige, med tilsvarende konsekvenser for eiendomsskatten.
— Jeg tror nok at verdien på eiendommer nå vil både dobles og kanskje tredobles. Hvis ikke kommunen foretar en omtaksering vil det oppstå urettferdighet. En som bygger et nytt hus i strandsona vil da få langt høyere eiendomsskatt enn naboen som betaler etter gammel takst, sier Pedersen.
— Det kan hende vi vil omtaksere, men det spørsmålet har vi ikke diskutert politisk ennå, sier ordfører Severinsen.