Korrupsjonen og kommersialiseringen fører til at stadig flere friske sykeliggjøres, mens kronisk syke ikke alltid får den hjelpen de burde, mener legene. Sterk kritikk

Det er kraftig kost og sterk kritikk av egne kolleger, de rundt 250 norske legene som har undertegnet et opprop som offentliggjøres i dag, kommer med. I oppropet, som annonseres dagspressen, heter det blant annet: «Vi ser med bekymring at vår faglige virksomhet i økende grad styres av økonomiske hensyn som undergraver medisinens moralske og humanistiske fundament. Vår bekymring knytter seg særlig til følgende forhold:Underminering av samfunnets og pasientenes tillit til legenes habilitet.Sykeliggjøring av stadig flere friske.Kommersialisering av forskning og kunnskapsutvikling.»Gjennom oppropet ønsker legene å vekke beslutningstakere og å skape bred debatt i egen fagforening, i det offentlige rom og ikke minst blant politikere. Mangehodet troll

Kjeld Malde i Grimstad har i mange år vært opptatt av uheldige bindinger til legemiddelindustrien. Det er derfor han er blant de 250 legene som har skrevet under på et opprop mot korrupsjon.— Det fins mange eksempler. Ett er at eksotiske reiser kamufleres som etterutdanning. Et annet at det nesten er umulig å få finansiert forskning som ikke sikter på å utvikle nye medikamenter, sier Malde.Han finner det også foruroligende at friske mennesker sykeliggjøres.- Store ressurser og enorme mengder medikamenter brukes på friske mennesker. Vi behandler ikke syke mennesker, men mennesker som muligens kan bli det. Årsaken er selvfølgelig at friske mennesker et det flest av, så der har legemiddelindustrien det største salgspotensialet. Mye av disse ressursene, både helsefaglige og økonomiske, kunne trolig gjort større nytte blant gamle og kronisk syke.De siste tre årene har Malde ledet Spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Den har hovedfokus på videre- og etterutdanning av leger, og har i den forbindelse vært opptatt av uheldige bindinger. Malde er 61 år og vært lege siden 1968. Fristende

— Er det vanskelig å stå imot presset eller fristelsene fra legemiddelindustrien?- Det burde ikke være det. Men selvfølgelig kan det være fristende å takke ja til et eller annet fristende reisemål. Jeg har deltatt på reiser og kongresser i regi av legemiddelindustrien, ofte kamuflert som mer eller mindre seriøs forskning. Industrien organiserer stadig undersøkelser, der leger involveres. Slike undersøkelser avsluttes gjerne med storslåtte kongresser - som en del av produsentens markedsføring. Slike reiser er hyggelige, men ikke alle er like matnyttige. - Det vil du gjøre noe med?- Ja. Vi i komiteen har arbeidet aktivt for at slike reiser og kongresser ikke skal telle som videre- eller etterutdanning. Derfor har vi for flere år siden tatt opp problemstillingen med Den norske Lægeforening, sier Malde.Han husker at leger for noen år siden fikk tilbud om komplett datautstyr til kontoret, dersom de ville delta i et legemiddelfirmas forskningsprosjekt. Andre eksempler er at leger får svært godt honorert for å medvirke i ulike sammenhenger. Korrupsjon

Initiativtakerne bak opprøret gjør dette helt uavhengig av stilling og arbeidssted, og har kun det til felles at de vil det de mener grenser til korrupsjon og uforsvarlige prioriteringer, til livs forteller spesialist i allmennmedisin, Anna Stavdal. - Korrupsjon er et sterkt utrykk?- Korrupsjon betyr bestikkelighet. Ordet karakteriserer forvaltere av felles goder eller visse rettigheter som, i bytte mot gaver eller fordeler for seg selv, foretar disposisjoner som begunstiger den som bestikker. Slik samhandlingen mellom legemiddelindustri/medisinsk tekniske firmaer og leger foregår, er det nettopp det som skjer, selv om bytteforholdet ikke alltid er eksplisitt, sier Stavdal. Offentlige ressurser

Hun understreker at oppropet ikke må tolkes som et korstog mot legemiddelindustrien eller representanter for medisinske teknologiselskaper.- Poenget er at legene gjennom sine valg av medisiner til pasienter, forvalter store summer fra samfunnets felleskasse, blant annet vet at fellesskapet betaler over blåreseptordningen, sier Stavdal og mener at dette gjør legene særlig interessant for kommersielle aktører som har maksimering av eget økonomisk gevinst som et erklært mål.For øvrig er også disse legene fra Sørlandet med: Ida Hydle (Arendal), Dagfinn Haarr (Kristiansand) og Knut J. Lunde (Arendal).anne.hafstad@aftenposten.no