kristiansand: — Måten Storebrand behandlet sin ansatte på, var i strid med arbeidsmiljøloven. Hadde selskapet opptrådt korrekt, ville hun høyst sannsynlig ha sluppet det traumet som siden resulterte i 100 prosent arbeidsuførhet. Hun er berettiget til erstatning.Slik lyder en sentral konklusjon etter at Agder lagmannsrett har behandlet to parallelle ankesaker fra en nå 56 år gammel kristiansandskvinne. Bakgrunnen er at hun 5. januar 1996, helt uventet, fikk beskjed om å være «omstillingskandidat» i et kriserammet forsikringskonsern (selvforskyldt etter Skandia-raidet). Måten meldingen ble gitt på, var så brutal at lagmannsretten mener den ga kvinnen varige, psykiske skader. Selv har hun tidligere fortalt at hun hadde «black out» to ganger under den påfølgende bilturen fra Arendal og hjem til Kristiansand, og at hun måtte ringe sin lege per mobiltelefon etter at det nesten gikk galt på E 18. Hun var helt uforberedt på hva møtet med de overordnede brakte, hun hadde ikke fått noe hint om å ta med seg tillitsvalgt, og hun ble overlatt til seg selv da den korte seansen var over - fullstendig knust. Egen kontorpult og kundeportefølje ble umiddelbart overtatt av en annen person.- NN var særlig sårbar. Det måtte Storebrand vite, men tok ikke hensyn til det. Selskapet la mer vekt på egne, økonomiske interesser og å slippe demotiverte forsikringsselgere på vei ut. Å definere henne som «fristilt» er et begrep som ikke hører hjemme i arbeidsmiljøloven. Hun ble i realiteten sagt opp. For denne hardt arbeidende, yrkesstolte personen virket det også stigmatiserende å måtte gå på dagen. Hun klarte ikke tanken på at andre måtte oppfatte henne som udugelig eller uhederlig, kommenteres det i dommen fra lagmannsretten.Nå skal hun altså ha skadeserstatning fra Storebrand, som delvis er konvertert til den nordiske nyskapningen If. Hvor stor erstatning, sier ikke lagmannsretten noe om, den bare konstaterer grunnlag og ansvar. Blir ikke partene enige om beløp, må saken inn for rettsapparatet på nytt.- Vi har alt materiale som trengs for å bli enige, og jeg tipper vel at Storebrand/If ikke ønsker en ny runde, sier kvinnens advokat, Johan Fredrik Gjesdahl. Han legger til at Storebrand i dette tilfellet er å betrakte som både arbeidsgiver og ansvarsforsikringsselskap. Trygderetten

Som nevnt ble to ankesaker behandlet samtidig. Den ene stammet fra førsteinstansbehandling i trygderetten, hvor kvinnen ikke hadde fått medhold i sin påstand om at Storebrands behandling av henne var å sidestille med en yrkesskade. Tidligere hadde lavere trygdeinstanser vekselvis kommet til forskjellige konklusjoner i det samme spørsmålet.På den biten fikk hun ikke medhold i lagmannsretten. Den kom til at begrepene «yrkesskade» eller «arbeidsulykke» ikke er riktig å anvende. Samtidig hadde hun så gode grunner for å bringe saken inn for lagmannsretten, at hun slipper å betale motpartens saksomkostninger. Tingretten

Den andre ankesaken stammet fra Nedenes tingrett, hvor hun hadde fått delvis medhold i sin sak overfor Storebrand/If, men ikke i den grad hun ønsket. Heller ikke i denne biten av sakskomplekset ga lagmannsretten henne medhold i kravet om å bli tilkjent yrkesskadeerstatning.- Som ville ha gitt høyere utbetaling for tapt arbeidsinntekt. Derimot skal hun ha erstatning etter reglene for arbeidsgiveransvar, ettersom skaden skyldes uaktsomhet fra arbeidsgivers side, fastslår Agder lagmannsrett. Som også dømmer Storebrand til å betale sin tidligere ansattes advokatutgifter på rundt 220.000 kroner. Selv må hun imidlertid dekke en firedel av regningen fra den medisinsk sakkyndige som var hentet inn; professor dr. med. Lars Weisæth.- Jeg er så glad, så glad. Det har vært hardt å kjempe mot sin egen arbeidsgiver i så mange år. Men jeg har hatt kjempestøtte fra kolleger underveis, og nå har jeg fått medhold. Kanskje kan min kamp være til inspirasjon for andre som blir urettferdig behandlet, oppsummerer den tidligere forsikringsfunksjonæren overfor Fædrelandsvennen samme dag hun har mottatt dommen.rune.reinertsen@fedrelandsvennen.no