ÅLESUND: — Mange kvinner ser at det har gått for langt. Nå vokser det fremen slags anti-feminisme, sier Åse Schmidt, bystyrerepresentant i Mandal.Sammen med Line Vennesland, varaordfører i Vennesla, deltar hun på landsmøtet i det partiet som tradisjonelt har vært Norges mest mannsdominerte. Og hvor den øverste tillitsvalgte ikke er leder, men formann. Men de to mener det er en myte at det er vanskeligere å være kvinne i Frp enn i andre partier.- Nå er vi for eksempel 50 prosent kvinner i sentralstyret. Men hvis vi skal værelitt selvkritiske, var nok partiet for 15-20 år siden for mye fokusert påskatter, avgifter og offentlige inngrep. Slike saker appellerer absoluttmest til menn, sier Schmidt. - Ser ned på kvinner i Ap

Verken hun eller Vennesland vil være med på at fraværet av kjønnskvotering har hemmet kvinnenes fremmarsj i partiet.- Tvert imot. Menn får ikke så mye respekt for kvinner som er kvotert inn. Ingen kvinner i Frp kan mistenkes for å være der fordi de mangler bart og snabel, sier Vennesland.Schmidt er enig.- Menn ser på oss som likeverdige her. I Ap hadde jeg som mann kanskje sett ned på en kvinne ved siden av meg.- Men Frp har ikke én kvinnelig toppkandidat i noe fylke vedstortingsvalget?- Det betyr ingenting. Kjønnskampen kan de andre ta. Vi driver politikk, sier Vennesland som selv er femtekandidat på Vest-Agder Frps stortingsliste. Hun sitter også i partiets programkomite. Schmidt har andreplassen på stortingslista i Vest-Agder og sitter i sentralstyret. - Likestilling en utopi

Vennesland mener hele likestillingsbegrepet er feil.- Likestilling er en utopi laget av de som ikke innser at vi er skaptforskjellig. Det blir ikke likestilling før forskjellene på kjønneneforsvinner. Likeverd er et mye bedre ord, fordi vi alle har lik verdi.- Men kvinnekampen på 70-tallet førte til mange rettigheter som i dag ses påsom selvfølgelige?- Jeg er full av beundring for de som drev den kampen som da var nødvendig, som lik lønn for likt arbeid. Men jeg har aldri vært særlig imponert over desom brant BH-ene på bål. Schmidt mener for sin del at feminismen og kvinnekampen har gått for langt. Og at det igjen må bli større fokus på det hun kaller naturlige forskjeller mellom kjønnene.- Kvinner skal ikke tilstrebe å være som menn. Vi ser ting på andre måter ogtilfører andre verdier. Og vi må være stolte av å være kvinner og gå iskjørt, sier hun. - Barna betaler prisen

Både Schmidt og Vennesland vil også kjempe for større anerkjennelse tilhjemmeværende.- I dag må du han en lønnsslipp for å bli verdsatt. Men ubetalt arbeid ihjemmet eller lokalsamfunnet er vel så viktig som å sitte med stempel på et kontor, sier Vennesland.- Det må ikke være slik at alle nødvendigvis skal jobbe ute. Hva hjelper detom begge foreldrene arbeider hvis ungene går for lut og kaldt vann? spør Schmidt.- Men vil det ikke i praksis ofte være kvinnen som blir hjemme?- Nei, det må være opp til den enkelte familie å velge. Vi vil med vårskattepolitikk styrke denne valgfriheten. I dag fremstilles lykke som atbegge foreldrene må være i full jobb. Men hvem betaler prisen for det?Veldig ofte er det barna, eller de eldre som ikke får besøk.- Så kvinnen bør tilbake til kjøkkenbenken?- Nei, det handler verken om kvinne eller kjøkkenbenk. Men om å la familier få valgfrihet til selv å bestemme hvem som bør være mer hjemme.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no