BARNELOVEN | Når et samlivsbrudd er et faktum — hva er da riktig og hva er galt når det gjelder samværsordning med barn og fordeling av eiendeler?For de aller fleste vil slike spørsmål løses enkelt på bakgrunn av «sunn fornuft» og gjeldende lover og regler. Når det gjelder samvær med barna, er barneloven direkte og veldig klar, og er laget for å ivareta barnas interesser. Barna har krav på samvær med begge foreldre. Men når den ene parten velger å trenere og nekte samvær må den andre parten mer eller mindre godta dette.Ballen er da spilt over til denne parten, og en må gå videre til rettsapparatet for å få gjennomført noe som allerede er nedfelt i barneloven. Dette er langt fra barnas beste, men en er tvunget til å gå den veien. Hvorfor tenker man ikke på barnas beste fra dag én?Etter min oppfatning gjør da den parten, som trenerer og nekter samvær, et lovbrudd som burde være straffbart, som andre typer lovbrudd. Det er altfor enkelt for den ene parten å bruke barna i et spill overfor den andre.Selv om barnas beste er tenkt på i barneloven, er det for lettvint for den ene parten å utnytte tiden saken tar i rettsapparatet, uten at det får noen følger. De eneste skadelidende er barna, som er helt uten skyld.Når det gjelder fordeling av eiendeler kan problemstillingen bli av samme karakter. Den parten som sitter i felles bolig med felles eiendeler kan trenere og utnytte tiden inntil den andre parten velger å la fordeling skje via domstolen. Den utenforstående parten kan ikke foreta seg noe uten at en gjør noe ulovlig.Lovverket er rimelig klart angående slik fordeling, og den vil skje, men den ene parten har for mye makt og kan utnytte tiden til sin fordel.Så jeg spør bare: Hva er riktig og hva er galt?Til alle som kjenner seg igjen: Stå på!Terje HåkedalTveit