marnardal: — Det er en flott næring. Nå går vi mot slutten av valpesesongen, og det er alltid spennende. Vi har så langt fått 5000 minkvalper og 240 sølvrevvalper, mens blåreven ennå ikke er ferdig med valpingen. Men det ser bra ut. Så langt ligger vi på ti i snitt per tispe, sier Leif Heddeland.I 1991 overtok han og kona Åse Gunn familiegården på Øyslebø. Nå har gården vokst seg til en av de store norske pelsdyrgårdene.- Det er blitt drevet pelsdyroppdrett her siden 1930-tallet. Jeg overtok etter min far, som hadde overtatt etter min bestefar, den gangen man målte sølvrev opp mot gårder, sier Leif Heddeland.Men det er ikke bare fryd og gammen å drive med pelsdyr. Næringen er et yndet mål for de såkalte dyreforkjemperne. Forrige onsdag aksjonerte pelsdyrmotstandere mot et rekrutteringsmøte for pelsdyroppdrett i Eiken. Noen som kalte seg «Pelsdyras hevnere» sendte via e-post inn en falsk bombetrussel, og truet også innehaveren av hotell- og feriesenteret, som var leid inn som lokaler, til å sørge for at møtet ble avlyst. Politiet vet ennå ikke hvem som står bak.Møtet ble holdt som planlagt, men kun to nye møtte fram for å få informasjon om næringen. Uvitenhet

— Jeg tror alle disse aksjonene bunner ut i ett stikkord: uvitenhet. De vet ganske enkelt ikke hva vi driver med. I tillegg er det mye følelser inne i bildet. Aksjonistene tenker på den skjønne minken i det lille buret. Og det at pels er et luksusprodukt gjør det kanskje ikke så mye bedre. Likevel nytter det ikke å diskutere med disse menneskene. De vil ikke høre på at dette er en fullt lovlig næring, i likhet med annet dyrehold, sier Leif Heddeland.Skulle man slippe ut dyrene fra burene, vil de uansett ikke klare seg selv i naturen.- De er vant til å få mat hver dag. 99 prosent av dem ville garantert ha dødd, legger Heddeland til. Aldri plaget

Til tross for at familien på Øyslebø har drevet med pelsdyroppdrett i flere tiår, har de aldri vært plaget av aksjoner eller motbør.- Vi har holdt åpen gård og vist oss fram, men har aldri hatt problemer, verken med dyrevernere eller naboer. Men vi tenker jo på det hele tiden. Det er jo en viss frykt i bakhodet for at noe kan skje, sier Åse Gunn. Det er hun som tar seg av det administrative med pelsdyroppdrettet. Leif og datteren steller dyrene.- Siden vi driver så stort, går det an å leve av dette som en hovednæring. Men folk flest har det som en binæring til det ordinære landbruket, forklarer Leif Heddeland.Pelsdyrgården som ligger i utkanten av Øyslebø sentrum består av åtte hus, med til sammen 4500 enkeltbur, 3000 til mink og 1500 til rev. Bygningsmassen utgjør sju mål.- Vi har 1000 minktisper, 180 blårevtisper og 60 sølvrevtisper. Markedet svinger voldsomt, og siden vi har flere ulike typer dyr, står vi bedre rustet om en av skinntypene skulle ha dårlig pris ett år, forteller Åse Gunn Heddeland. 1-2 millioner kroner

Årlig omsetter oppdretterne i Marnardal for mellom en og to millioner kroner på salg av pels fra mink og rev. Salget foregår på auksjon i Finland.- Det er hovedsakelig valpene vi slakter. Tredjeparten av dem gjør vi imidlertid til avlsdyr, mens vi skifter ut de eldste tispene. Tispene har en levetid på tre år, forklarer Leif Heddeland.Det er de beste valpene som plukkes ut til å være avlsdyr. Valget skjer ut fra kvaliteten på pelsen og hvor vidt dyret er rolig og tillitsfullt.Fra februar til slutten av juni er det paring og valping for mink og rev. Valpene er i samme bur som moren til de er åtte uker gamle. Da har valpene vokst seg like store som moren.Deretter går to valper sammen i burene til pelsingen tar til i november og desember.- Det er en hektisk periode. Da er pelsen finest, og det er da dyrene slaktes og pelses, sier pelsdyroppdretteren.Det daglige stellet er rutinepreget, med en liten rasjon med våtfôr om morgenen, og en større rasjon om kvelden. Fôret er avskjær fra kylling og laks.- Det er om kvelden dyrene er mest våkne. Om dagen, særlig når det er varmt, ligger de bare og drøser, beretter Åse Gunn Heddeland.I tillegg har dyrene hele tiden tilgang på vann. Dyrene har også halm og flis. På pelsdyrgården på Øyslebø er det laget til en gjødselrenne som går ut i egen tank for å gjøre det mest mulig renslig.- Sett i forhold til en vanlig jobb er det utrolig avkoblende å gå i dyrehusene. Her kan man koble helt av, uten å måtte bekymre seg for noe annet, sier Åse Gunn.Mannen Leif stortrives også med pelsdyrene.- Man får hele tiden tilbakemeldinger fra dyrene. Det ser man når de er rolige. De krever nemlig full oppmerksomhet. Og så er det jo spennende under valpesesongen å se hvor mange dyr som kommer, og så er det selvsagt også spennende å følge med på skinnprisene, legger han til.Per i dag ligger prisen for et minkskinn på om lag 250 kroner i snitt. Det er god pris, skal vi tro ekspertene. Men i løpet av ett år kan prisen fort falle 100 kroner.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no