Første område i landet var Aust-Agder i 1977. Da ble alle kystkommunene, minus Risør, innlemmet. Den sørlige delen av Lillesand ble innlemmet først i 1993. I 1986 fulgte Bamble i Telemark etter. Kragerø kom i 1994, Søgne og Mandal fulgte etter i 1998, før Lindesnes ble innlemmet i 2001. Til sammen utgjør skjærgårdsparken i Norge i dag ca. 52.000 mål. Hensikten med skjærgårdsparken er å sikre områder for allmennheten. Områdene blir også opparbeidet med turstier og toalettanlegg. I Kristiansand ble skjærgårdsparken åpnet i 1995. I denne saken presenterer vi skjærgårdsparken og friluftsområdene i Kristiansand. Etter hvert utgjør skjærgårdsparken ca. 5000 mål i kommunen. Halvparten av parken nås fra land, resten fra sjøveien. I tillegg kommer de 5000 målene som kommunen har regulert til friluftsområder. Både departementet og parkvesenet regner også disse områdene som en del av kommunens skjærgårdspark. De samme rettighetene gjelder på alle 10.000 målene. På kartet er friluftsområdene i Kristiansand merket med grønt. De røde områdene er skjærgårdsparken som er opparbeidet siden 1995. Ordningen med skjærgårdspark er et spleiselag mellom staten og kommunen. Staten betaler grunneierne alt det koster å kjøpe den evigvarende retten til å bruke områdene som skjærgårdspark. Staten betaler også 2/3 av regningen for å opparbeide områdene. Også båten som Skjærgårdstjenesten i Kristiansand bruker, har staten betalt 2/3 av. Kommunen betaler resten av utgiftene til båtkjøp og opparbeiding. De løpende driftsutgiftene fra år til år blir delt likt mellom stat og kommune. I Kristiansand koster det ca. 1,3 millioner kroner i året å drive skjærgårdsparken.