IVELAND: Denne uken sov Anna Ubostad for første gang i sitt splitter nye hus på 11 mål tomt i Iveland, kloss ved Tingtjønnbekken langs grusveien mot Solberg.Som nærmeste nabo får hun venninnen Anne-Lise Chermiti, som tok i bruk sitt hus på ni mål tomt for seks uker siden.Begge slo til på såkalt tusenårstomter i innlandskommunen Iveland etter å ha ristet av seg tallrike advarsler.— Det kan du da umulig mene. At du gidder, sa venner og familie.Det Anne-Lise Chermiti ikke gadd, var å tilbringe resten av livet i en leilighet i Trollkleiva på Søm.På kvinnedagen i år bestemte også venninnen seg.- Noen mente det var prestisjetap å flytte fra byen. Jeg mente det var prestisjetap å ikke ta sjansen, forklarer Anna Ubostad, som bodde i leilighet på Presteheia da hun innså at det er gøyere på landet.Da Fædrelandsvennen besøkte damene ved Tingtjønnbekken, var Anne-Lise allerede vel etablert.- Om jeg skal bo her i 20 år, ti år, en måned eller bare en uke, så er det verd det, mener 54-åringen, som allerede har børstet støv av sine gamle vinylplater og lagt bunkevis av strikkegarn ved godstolen i stuekroken.Da avisens utsendte smakte på hennes julebakst, hadde venninnen fortsatt sin godstol i container.Men Anna Ubostad vet hvor hun skal ha den; i hjørnet, der to høydevinduer når gulvet for å slippe inn maksimal kveldssol. Rimelig
Hun har betalt 278.000 kroner for sine 11 mål grunn. Anne-Lise ga 260.000 for å få ni måls natur.- Folk gir det samme for mindre enn et halvt mål i Kristiansand, minner kvinnene om.Og fortsatt er i alle fall én av de fem tusenårstomtene ledig.Også avstanden fra byen ble brukt som skrekkargument av venner som påpekte galskapen.Da svarte Anna Ubostad som hun gjør nå:- Jeg bodde en tid på Røa i Oslo. Derfra til jobb tok det tre kvarter, og ingen syntes det var rart.- Nettopp, supplerer Anne-Lise Chermiti. Og Iveland ligger 45 minutter fra Kristiansand. Blant godene på landet inngår stillhet, vakker natur, nevnte bekk som blir liten foss bak Ubostads hus og nærhet av bever, rådyr, ekorn og en rev i ny og ne.- Pluss flott, kommunalt tjenestetilbud og alle tiders mennesker på frivillighetssentralen, supplerer Anne-Lise, som er dårlig til beins og avhengig av rullestol.På Røa kunne ikke Anna basere sin favoritthobby, vinlegging, på råstoffer fra egen tomt. Det kan hun nå. Røtter
Omgitt av røsslyng, einerkratt og furulegger er kvinnene tilbake til røttene. Anne-Lise, som het Strømme som jente, er fra Torp på nettopp Strømme i Randesund, vokste opp med nettopp furutrær som nærmeste naboer. Med tre voksne sønner er Anne-Lise innstilt på å bestemme resten av livet selv. Hun er uføretrygdet etter en trafikkskade og var i mange år ved laboratoriet på sykehuset i Kristiansand.Anna Ubostad er fra heia mellom Bjelland og Byremo i Audnedal kommune. Etter voksenliv som fylkesbiblioteksjef og prosjektjobb i Norges Blindeforbund, og skiftende bosetting, er også hun uføretrygdet og innstilt på alderdom i Iveland.- Men vi har ikke isolert oss. Jeg skal fortsatt mekle for konfliktrådet og være rettsvitne i tinghuset. Og det er fremdeles mulig å legge ut på reiser, påpeker Ubostad.- Jeg er utreist og har sett det jeg har behov for andre steder. Nå gleder jeg meg over naturen, stillheten, orrhanen i nærheten, beverne like nedenfor, småfuglene ved vinduet og elgtrekket mellom tomtene våre. Kan man ha det bedre enn å glede seg intents uten å gjøre noen verdens ting? Spør Anne-Lise.Eller, som Anna Ubostad sier det:- Det handler om å satse på livskvalitet der man er.