kailua-kona, hawaii: Begge familiene er engasjert i arbeid med tilknytning til University of Nations (Nasjonenes Universitet), som blant annet utdanner misjonærer.Ivar og Ann Elisabeth Skjekkeland er begge fra Lyngdal, men har bodd flere år i Kristiansand. Nå er livet deres blitt nokså forskjellig fra andre sørlendingers leveforhold, der de bor i en leilighet på turiststedet Kailua-Kona på vestkysten av øya Hawaii, med utsikt over Stillehavet.I Lyngdal var de to aktivt med på bedehuset, i ten-kor og i speideren.— Et trygt og godt oppvekststed, sier Ann Elisabeth, som er født Johannessen.De to har kjent hverandre fra de var tenåringer. Etter at de hadde giftet seg flyttet de til Kristiansand, der Ann Elisabeth gikk på lærerskolen og Ivar begynte som læregutt på E-verket. Senere ble hun lærer i Kristiansand og Songdalen, mens han monterte i metervis med høyspentledninger.Begge var aktivt med i menighetsarbeid i Oddernes. Ivar var mye engasjert i kor og band og reiste land og strand rundt som gitarspiller, ikke minst sammen med Tore Thomassen. Åndelig fornyelse

I 1998-99 opplevde Ivar og Ann Elisabeth en merkbar åndelig fornyelse. Samtidig ble Ivar praktisk talt kvitt store stammeproblemer. Det de hadde opplevd førte til at de dro til Grimerud gård i Stange på disipppeltreningsskolen til Ungdom i Oppdrag (UiO). Det bidro til at de gikk inn i fulltidstjeneste i kristent arbeid.Både Ivar og Ann Elisabeth hadde tidlig kjent på kall til misjonærtjeneste. Nå ble de hjemme i Kristiansand en tid for å bli klar over hvilke oppgaver de skulle gå inn i.Vinteren 2001 var det klart at de skulle dra til University of Nations på Hawaii, som er et universitet grunnlagt av den internasjonale Ungdom i Oppdrag-bevegelsen. I dag er Ann Elisabeth i staben ved Skolen for bibelsk rådgivning og sjelesorg - Hva går det ut på?- Å hjelpe det enkelte menneske til å kunne hjelpe andre. Vi har tre til fire kurs her på tre måneder hver i løpet av ett år. Selv har jeg fire personer som jeg særlig tar meg av og gir råd og akademisk oppfølging til, og har ellers ansvar for en del praktiske forhold. Etter den teoretiske delen her har studentene tre måneders praksis i et annet land, vanligvis et utviklingsland. Ser forandringen

— Hva vil det si å drive slik rådgivning?- Hensikten er å gjøre det enkelte menneske i stand til å takle sitt eget liv. Vi har den oppfatning at for eksempel ekteskapsproblemer i høy grad skyldes konflikter i den enkeltes liv. Det kan være at de selv har rotet til livet sitt, eller at andre har gjort det. Så bærer de på skam og bitterhet. Vi prøver å gå i dybden på disse problemene, slik at det kan bli ordnet opp, så de selv blir i stand til å hjelpe andre mennesker.- Og det lykkes?- For noen er forskjellen mellom før og nå synlig i det ytre. Vi kan merke det på kroppsholdning. Vi ser at Gud har ordnet opp og at personen er blitt kvitt skam og skyld, forteller Ann Elisabeth. Ringer folk verden over

Også Ivar jobbet med de samme oppgavene som Ann Elisabeth på full tid inntil for ett år siden. Da ble det kjent at den amerikanske lovsangslederen Bob Fitts, som har sitt hovedkontor på Hawaii, trengte ny administrativ leder. Fitts har også vært i Norge flere ganger og holdt konserter og kurs i lovsang. Ivar fikk oppdraget.Og både han og Ann Elisabeth smiler når de tenker på at nå ringer den tidligere storstammeren folk verden over for å legge opp lovsangskvelder og lovsangskurs. Annerledes enn tenkt

For familien Stensby var Hawaii ikke i tankene deres for noen år siden som kommende arbeidssted.Thor Stensby smiler over at de havnet på Hawaii. Noen ganger går det annerledes enn tenkt. For familien Stensby ble det bedre enn tenkt.Det var sommeren 1999, mens han og Magrete arbeidet på bibelcampen på Dvergsnestangen, at noen fra Ungdom i Oppdrag nevnte for dem at det var noe som het DTS (Disippeltreningskole), med muligheter til å ta kurset flere steder verden over.De syntes det hørtes interessant ut, fant ut at det var en slik skole på Hawaii. De søkte og fikk plass. I oktober 1999 kom de til Hawaii. Da de kom til Hawaii, trodde de at de skulle gå på en vanlig bibelskole. Men det var ikke tilfelle. Stedet de kom til, University of Nations, er et utdanningssted for å utruste mennesker til å hjelpe andre og dra ut på misjonsmarken. - Etter kurset følger to måneders praksis, og den tiden fikk vi lov å ta på bibelcampen på Dvergsnestangen, forteller Thor.Høsten 2001 dro de igjen til Hawaii for å være lærere ett år ved Universitetets barne- og ungdomsskole, Foundation School. Ett år senere var de igjen på plass som lærere i Songdalen.Da de forlot Hawaii, var det med tanke på å returnere hvis forholdene la seg til rette for å være rektorpar ved barne- og ungdomsskolen. Det kom en forespørsel om å bli rektorpar, men de sa ikke noe til barna om det.Ikke lenge etterpå spurte datteren Linn: - Skal vi snart reise tilbake til Hawaii? Og to dager senere sa sønnen Marius: - Når skal vi dra til Hawaii?Dermed syntes Magrete og Thor de kunne reise ut igjen. Han ønsket tre års permisjon for at de kunne være der så lenge av hensyn til barnas skolegang. Men når man er lærer, er det ikke så enkelt. Han fikk tre år. Dermed kunne de nok en gang ta den lange turen til nå så velkjente Hawaii. Fotballmiljø

Universitetet ligger på øya Hawaii, som har gitt navn til den amerikanske staten Hawaii. Staten omfatter flere øyer, men Hawaii er den største og kalles gjerne Big Island (Storøya).Østkysten av denne øya har nesten daglig regn, men på vestkysten der universitetet ligger, er det mye sol og området er et populært feriested.- Er dere stort sett bare sammen med andre på universitetet?- Nei. Da vi kom hit for andre gang i 2001, var vi bestemt på å engasjere oss i virksomhet utenfor skolen så vi ikke skulle bli for navlebeskuende. Vi valgte fotball, som begge barna og jeg er med på, forteller Thor. Han er trener for laget som sønnen Marius er med på. Spillerne representerer 8-9 nasjoner. Også innfødte hawaiiere er med. I dette fargerike fellesskapet har familien Stensby funnet sin omgangskrets. Barna overnatter stadig hos venner. Gjestfritt

— Hvordan vil du karakterisere dette miljøet?- Som svært gjestfritt, svarer Thor. Og fotballkampen på lørdagene avsluttes med stor lunsj der både barna og de voksne deltar.Gjennomsnittstemperaturen på Hawaii ligger på 22-24 grader Celsius, men ofte er det varmere. Det må da være tøft å spille fotball i den varmen?- Ja, og derfor er kampene delt inn i fire omganger på 15 minutter hver. Annerledes

Magrete underviser på barneskolen så vel som på en privat organisert hjemmeskole for Marius og andre stabsbarn ved universitetet. Vi spør henne hva som er den største utfordringen ved å skulle undervise på disse skolene?- Utfordringen er at miljøet er så annerledes enn hva vi er vant med fra Norge. Her er det samlet familier fra en rekke forskjellige kulturer verden over. Vi har så lett for å tro at vår løsning er den eneste rette. Oppstår det et problem tenker vi som er vant til norsk skole, at vi innkaller til foreldremøte. Men det fungerer ikke nødvendigvis så godt her. Det kan ha med at foreldrene har svært stor respekt for oss som lærere. De synes det er vanskelig å snakke direkte til oss. Og mange foreldre er ikke vant med å drøfte med barna de problemer som oppstår. Så alt i alt må vi prøve å finne andre måter å løse floken på enn vi er vant til fra Norge, sier Magrete. Uten lønn

Ingen av familiene har fast lønn.Ivar og Ann Elisabeth Skjekkeland svarer dette på hvordan de opplever det:- Da vi valgte å gå inn i Ungdom i Oppdrag på heltid, var dette klart den største utfordringen. Vi er i en spesiell situasjon i forhold til mange andre, da vi har dekket mat og boutgifter for hele familien, det er til stor hjelp. Ellers får vi noe faste gaver fra menighet, familie og venner. Det hender også ganske ofte at det dukker opp sporadiske gaver i form av ting og penger. Når vi har overlatt dette til Gud, så ser vi han har kontroll også over disse forholdene. Egentlig reiste vi ut uten noe fast inntekt i form av noe slag. Etter hvert har det lagt seg bra til rette, selv om det til tider ikke har vært noen enkel vei å gå, sier Ivar og Ann Elisabeth, som er fornøyd med deres nye livssituasjon, men som savner familie og venner i Norge.Magrete Stensby sier dette:- Folk blir minnet om å gi til oppgavene vi har, så det kommer penger inn på kontoen.Første gang de bodde her hadde de ikke bil, men nå har de måttet anskaffe det for å kjøre Linn til skolen. Ellers sykler de mye. Da noen andre nordmenn kom for å være tre måneder på universitetet, drog de til Walmart-butikken for å kjøpe 20 sykler! Da Magrete litt senere traff butikksjefen, sa han at han aldri hadde solgt så mange sykler på en gang.- Både for dere og barna må det være vanskelig at de barna og de voksne dere blir kjent med reiser etter tre måneder?- Ja, det er et problem, sier Magrete. Datteren Linn sa det slik en gang: - Jeg vil heller ha vennskap i tre måneder med noen enn å være her og ikke ha vennskap i det hele tatt!