KRISTIANSAND: Det er mange av oss som har slanking som nyttårsforsett. Det har helse— og sosialdirektøren også. 1. mars i år skal han sette kommunens såkalte delegasjonsprosjekt ut i livet i sektoren sin. Det betyr i klartekst en omorganisering. Målet er å redusere antall ansatte i administrasjonen med en tredel. Men det blir på sikt, for ingen skal sies opp. Imidlertid er det lagt inn en innsparing som følge av delegasjonsprosjektet på 2,8 millioner kroner i kommunens budsjett allerede i 2002. Men da er det også lagt inn andre innsparingstiltak. Sektoren skal blant annet redusere behovet for kontorer til de ansatte ved løsninger med hjemmekontor og mer fleksibel bruk av kontorene. Innen 2005 skal kommunen ha spart inn til sammen 7,5 millioner kroner på delegasjonsprosjektet. Og da er stillingskuttene inkludert. Det er meningen at pengene som spares inn på slankingen skal overføres til blant andre sykehjemmene, for å bedre pleien der. Pleietjenesten har store behov, så hver krone er velkommen. Det viser blant annet politikernes påplussing av 50 millioner kroner til pleie og omsorg i perioden 2002-2005. Det er spesielt mellomlederne og andre byråkrater som får lide i slankeprosessen. Mange av stillingene deres forsvinner. Det er særlig tilfelle i de såkalte bydelsadministrasjonene. I noen år nå har helse- og sosialsektoren hatt egne bydelssjefer og administrasjoner i Vågsbygd, Randesund/Tveit, Lund og Sentrum. Denne ordningen vil ikke kommunen flotte seg med lenger. Nedleggelsen fra 1. mars bidrar sterkt til at helse og sosial nedbemannes fra over 35 årsverk til 23,5 årsverk. De som mister stillingene sine skal overføres til en såkalt prosjekt- og utviklingsenhet, som er nyopprettet i kommunen i anledning prosjektet. De overførte skal drive med ulike, tidsbegrensede prosjekter. Det er også fra denne enheten slankingen av staben reelt skal foregå. Hvis misfornøyde eks-ledere slutter, kan prosessen gå enda raskere. De som ser ut til å tjene på omorganiseringen er «fotfolket», altså de ansatte på for eksempel de ulike sykehjemmene. I tillegg til at innsparingen skal overføres, skal de få mer selvstendig ansvar. Fra 1. mars i år blir helse- og sosialsektorens tilbud inndelt i 37 såkalte tjenesteenheter, altså produsenter av helse- og sosialtjenester. Det skal være en enhetsleder på hvert sted. Hvert av de 13 sykehjemmene skal danne en enhet sammen med hjemmetjenesten i nærområdet. Det betyr for eksempel at Ternevik sykehjem og hjemmetjenesten for Flekkerøy, Voie og Møvik sone sammen vil bære navnet Ytre Vågsbygd omsorgstjeneste. Tilsvarende samles for eksempel helsetjenestene under enhetsnavn som Sentrum og Lund helsetjeneste. Det er ennå ikke avklart om barnevernstjenesten skal organiseres i tre enheter, eller sentraliseres til én. I sistnevnte tilfelle blir det 34 tjenesteenhete i helse- og sosialsektoren.