ARENDAL: I et hemmelig notat til «den store ledergruppen» i Aust-Agder fylkeskommune, trekker Arild Eielsen opp mulige retningslinjer for hvordan ledere skal forholde seg til vedtak og innstillinger fylkesrådmannen kommer med. I følge Eielsen er notatet ment som et diskusjonsgrunnlag før det blir vedtatt regler. Det er også godt mulig «diskusjonen» ender med at det ikke blir utarbeidet noen regler i det hele tatt.Ønsker diskusjon

— Jeg ønsker en diskusjon om disse forholdene og om det i det hele tatt er ønskelig med felles regler. Lenger er ikke saken kommet, sier fylkesrådmann Eielsen.Selv om notatet er ment som et utkast til diskusjon, så ligger det sterke føringer i forslaget. Notatet preges av at fylkesrådmannen vil ha mer disiplin blant sine undersåtter, han vil ha slutt på at ledere utenfor Fylkeshuset går bak ryggen hans og driver lobbyvirksomhet overfor utvalgte politikere. Hvis noen skal gi politikere eller andre informasjon skal det skje i åpenhet.Rektor Gunnar D. Ose ved Bygland skogskule er en av dem som ikke liker notatet. Han mener det begrenser hans muligheter til blant annet å kjempe for Skogskulens eksistens.- Hvis notatet hadde vært å anse som en regler, har jeg syndet mot flere av punktene. Men når det gjelder så drastiske forslag som nedlegging av en skole, mener jeg at en rektor må ha lov til å kjempe med de midler som er til rådighet, sier Ose.Han har vært i samtale med ledelsen i fylkeskommunen fordi han har vært frittalende. Rektor Ose har hatt en saklig diskusjon med undervisningssjef Rita Johnsen.- Du ønsker å begrense muligheten avdelingsledere og institusjonsledere har til å ytre seg mot innstillinger fra fylkesrådmannen, Eielsen?- Vi må skille mellom to ting; sentraladministrasjonen og institusjoner. Ledere av institusjoner, som for eksempel rektorer, skal ha rett til å kjempe for sin institusjon selv om det er i strid med en innstilling, men de bør også formidle de argumenter som ligger til grunn for fylkesrådmannens innstilling, fremholder Eielsen.- Når det gjelder sentraladministrasjonen er det annerledes. Der må det være strømlinjeformet, der kan ikke en saksbehandler eller etatsjef argumentere mot vår innstilling. Det følger av kommuneloven, legger han til.Skolebruksplanen

Det er bråket om skolebruksplanen og forslagene om å legge ned Åmli videregående skole og Bygland skogskule som har fått Arild Eielsen til å ville strømlinjeforme informasjonsflyten i fylkeskommunen. Hver gang sentraladministrasjonen foreslår å legge ned en skole for å spare penger, opplever fylkesrådmannen at rektorene kjemper med alle midler. De skriver brev, avisinnlegg og henvender seg direkte til politikerne. Dette vil Eielsen ha kontroll over, debatten skal føres etter visse regler, all informasjon til politikerne skal gå tjenestevei gjennom fylkesrådmannen.- Jeg er opptatt av at alle politikerne får tilgang til den samme informasjonen slik at det blir et felles grunnlag for de beslutninger som fattes, forklarer Arild Eielsen.- Er ikke dette et forsøk på å kneble de som har et annet syn enn fylkesrådmannen?- Jeg understreker at dette er et diskusjonsutkast, i følgebrevet har jeg bedt om synspunkter og innspill, sier Eielsen.