BIRKENES: — For meg virker det som om NSB gjør fint lite for å forhindre skogbranner langs jernbanelinjen, sier Knut Ove Bjerva.- Jeg er ikke ekspert på jernbaneteknikk, men på meg virker det som om problemet lett kan løses. En skjerm, en gnistfanger, som sørger for at gnister fra bremsene spruter ned i pukken på jernbanelegemet, der det ikke er noe som begynne å brenne, hadde forhindret de aller fleste skogbranner, sier Knut Ove Bjerva.På godsvognene bruker NSB bremseklosser av støpejern som legger an direkte mot stålhjulene. Under oppbremsing skal det, når systemet er i orden og trykket riktig innstilt, ikke oppstå gnister. Men svært ofte er det feil som gjør at gnistspruten står mange meter ut til siden. - For to år siden hadde vi en brann omtrent på samme sted. I fjor vår var det en kjempebrann litt lenger vest. Vi har hatt branner her mellom Herefoss og Fidtjetun flere år på rad. Det er fortvilende å se hvordan skogen blir ødelagt, både ved at verdier går opp i flammer og at vekstforholdene forringes, sier Bjerva.- Men du er vel forsikret mot skogbrann?- Ungskogen er forsikret. Det er ikke vanlig å forsikre hogstmoden skog fordi den i prinsippet kan hogges ut og leveres etter en brann. Her er det for det meste hogstmoden skog, men mest sliptømmer. Og når det er fare for sot, vil ikke papirfabrikkene ha tømmeret. Dermed har jeg ikke annet å gjøre enn produsere ved, forklarer Bjerva.Det måtte slokkingshelikopter til for å få bukt med ilden torsdag ettermiddag. Etterslokkingen pågikk i dagesvis.Hvor mye brannen koster Birkenes kommune, er ikke klart ennå. Men varabrannsjef Kjell Andersen sier at det kommer til å bli en del titusener som kommunen må dekke over sitt driftsbudsjett. Kommunen sender regning, og hittil har NSB betalt for seg. Men i fjor bestemte NSB seg for en tøffere linje overfor kommunene, nå vil selskapet ikke lenger betale for slokking, noe de mener er et kommunalt ansvar.- Hvis ikke NSB vil betale, vil jeg tro at det blir bråk, sier Andersen, som mener NSB burde vanne kantene til jernbanelinjen i tørkeperioder. Direktør Per Sindre Aas i Skogbrand Forsikringsselskap sier at i fjor var NSB årsak til halvparten av brannene selskapet betalte erstatning for. Aas mener at NSB har et objektivt ansvar for branner togene forårsaker. Han innrømmer at selskapet nok ikke presser nok på for å få NSB til å utbedre vognene sine, og er oppgitt over at NSB tilsynelatende har gitt opp å hindre brannene. NSB mener gnistskjermer på godstogene er en umulighet. Av hensyn til sikkerheten må det være mulig å se hjulene når de skal inspiseres.Teknisk rådgiver Jan Haagensli i NSB Gods avviser at NSB ikke gjør noe for å forhindre gnister og skogbranner. Etter fjorårets storbrann har det vært gjennomført en risikoanalyse av problemet. Det har ført til at kjøreteknikken er gjennomgått med lokførerne, og det er gjort noe med rutinene for innsetting av vogner underveis. Blant annet er trykket på bremsesystemet revidert.