KRISTIANSAND: — Forkastelige holdninger fra Bragdø. Han viser store hull i sin fagkunnskap. Det er dramatisk at fagfolk ved et hagesenter tar så lett på et så stort problem, sier styreleder i Det Norske Hageselskap Jon Fløistad.Førstekonservator og zoolog ved Agder Naturmuseum, Roar Solheim, stiller seg også svært kritisk til at Bragdø ikke tar snegleproblemet mer alvorlig. Bragdø blander arter
Bragdø selv bagatelliserer alle modersneglene som krabber rundt på plantene hans. Han forteller at de har vært der i årevis.- Vi plukker hver morgen. Vi har også hatt ender for å bli kvitt sneglene. Men de er her. Men er jeg å anklage? Den norske brunsneglen og iberiasneglen er ikke lett å se forskjell på. Og hvem vet egentlig om det er iberiasnegle som øker så voldsomt? Det kan jo være en naturlig økning i de norske brunsneglene. Kanskje vi snakker om 80 prosent norsk brunsnegl, og da kan jo ikke et hagesenter være å anklage, sier Bragdø, og legger til at han får støtte i sitt syn fra Agder Naturmuseum.Men det får han ikke. Førstekonservator Solheim sier han og museet aldri har gitt en slik faglig fremstilling.- Brunsnegle er iberiasnegle. Ingenting heter norske brunsnegler. Her bommer Randesund planteskole stort, sier landets fremste ekspert på iberiasnegle, Helen Myksvoll Singh ved planteklinikken på Norges landbrukshøgskole på Ås.- Poenget er at iberia kan bli nesten svart, og da er den lik norsk svart skogsnegl. Men skogsnegl samler seg aldri i hager i store mengder. Er det mange snegler og er de brune, så er det iberia, eller mordersnegle, sier hun.Myksvoll Singh synes det er trist og leit at et hagesenter sprer snegler til intetanende hageeiere i årevis uten å gjøre noe:- Hagesentre har lov til å bruke helt andre preparater og gifter enn vanlige hageeiere. For et hagesenter er det lett å bli kvitt plagen, sier hun. Forskriftene klare
Fløistad i Hageselskapet mener det kan være i strid med loven at noen sprer iberia uten å bry seg.- Forskriftene til plantehelseloven slår fast at planter skal være fri for smitte ved videresalg. Iberiasnegle er omtalt spesielt. Alle, og særlig hagesentre, bør gjøre alt som står i deres makt for å hindre iberiasnegle-spredning, sier Fløistad.Bragdø sier til Fædrelandsvennen at det han kaller brunsnegle/iberia trolig er i alle hagesentre og gartnerier på Sørlandet. Han tror ikke han er i en særstilling, og derfor føler han det feil hvis han blir overfokusert.Fløistad er uenig. - Jeg vet de er i få hagesentre, og jeg har aldri hørt så unnfallende og lemfeldige holdninger til problemet før som de Bragdø tydeligvis har, sier han.Myksvoll Singh sier at de aller fleste hagesentre løser problemet hvis de får snegler i anlegget. NRK Sørlandets hageekspert
Bragdø, som brukes som hageekspert i NRK Sørlandets sendinger, mener det beste er å plukke snegler. Gift og andre tiltak tror han ikke på. Ikke økt kontroll med hagesentrene heller.- Men bør ikke folk som handler hos deg i det minste få beskjed om at de risikerer å få med seg iberiasnegler?- Nei, synes ikke det. Sneglene er etter hvert så vanlige at jeg ikke ser behovet. Dessuten har jo vi kontakt med hver kunde. Vi sjekker plantene før vi selger, sier Bragdø, som stolt viser fram en snegle på en gresskarblomst.- Dette er spennende. Det virker som sneglene pollinerer gresskar. Det er en ny oppdagelse. Det hadde vært gøy hvis du greide å få en ny fokusering på sneglene i pressen. For problemet er nok veldig overdramatisert, sier han.