Farsund: — Framvaren har både som natur- og friluftsområde stor verdi for Farsund. Det er gøy å ha et fjordområde i kommunen som trekker til seg forskere fra hele verden. Når det skal bestemmes hva slags vern området skal få, håper jeg på et kompromiss. Det er også viktig at grunneiernes interesser og muligheter for å bruke området ivaretas, sier ordfører Margit Brøvig.Opprinnelig var Framvaren en innsjø med saltvann på bunnen. På 1850-tallet ble det besluttet å grave en kanal inn til Framvaren. Dermed slapp båter å ta den farefulle turen rundt Listalandet, og kunne i stedet gå inn Framvaren, for så å bli trukket over land ved Listeid i den nordlige delen av fjorden. Dette båttrekket har også de siste årene vært i drift for mindre fritidsbåter i sommerukene.Det som gjør Framvaren så spesiell, er at det ikke er noe som helst form for utskifting av bunnvannet. Den eneste utskiftingen av overflatevannet skjer gjennom den smale og bare to meter dype kanalen som har sitt utløp i Helvikfjorden. Tre forskjellige vannlag

Framfjorden er på det meste 184 meter dyp. Vannet har delt seg i tre lag. De 20 øverste meterne består av normalt klart sjøvann. Under dette ligger det et metertykt rosafarget lag med bakterier som spiser av sulfidene i bunnvannet. Vannmassene på bunnen har ligget stille siden istiden, og er ekstremt råttent eller supernaoksisk, som det heter på fagspråket. Ikke noe annet sted i verden er det funnet saltvann med så store konsentrasjoner av svovelforbindelser. Det oransjefargede bunnvannet er giftig. Bare bakterier og plankton kan leve i det oksygenfrie vannet. Også for arkeologer er Framvaren interessant. På grunn av de gode bevaringsforholdene på sjøbunnen, vil mulighetene for å gjøre funn av steinalderbosetninger være store. Må unngå forurensing

For at fjorden skal forbli like unik som den er i dag, kreves det at det ikke forurenses i nedbørsfeltet. Nedbørsfeltet er det området hvor dalsidene heller ned mot fjorden, og vannet renner samme vei.I nedbørsfeltet til Framvaren bor det mindre enn 100 mennesker. Miljøverndepartementet ønsker å bevare fjorden som en forskningslokalitet i fremtiden. Det var professor Kåre Strøm ved Biologisk institutt i Oslo som i 1931 for første gang undersøkte Framvaren. I 1979 startet Norsk institutt for vannforskning (NIVA) et internasjonalt forskningsprosjekt i den helt spesielle terskelfjorden. Denne forskningen har fortsatt, og har trukket til seg forskere fra en rekke land. En del av forskningen som tidligere ble utført i Svartehavet, er nå flyttet til Framvaren. Det er så langt publisert 80 vitenskapelige artikler og åtte doktorgradsarbeider fra Framvaren. Skeptisk til vern

Forslaget om vern av Framvaren har ikke vært politisk behandlet i Farsund kommune siden 2002. Den gang kom formannskapet med en uttalelse, der politikerne reagerte negativt på et forslag til vern som også omfattet heieområdene rundt og fjordsystemene utenfor Framvaren. Formannskapet ønsket å ta vare på Framvaren gjennom vedtak i Plan og bygningsloven, noe som ville gitt større lokal styringsrett enn ved et statlig vernevedtak.Stortinget var tidlig ute med å vedta at fjordsystemet Framvaren skal inngå i en nasjonal plan for beskyttelse av viktige marine områder. I 2001 ble det nedsatt et rådgivende utvalg, som skulle foreslå hvilke områder som bør inngå i verneplanen for marine områder. I utvalgets endelige innstilling er Framvaren og 35 andre områder foreslått vernet. En gruppe med representanter fra Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, oljedirektoratet og fylkeskommunen skal nå utarbeide et forslag til vern av Framvaren. Etter at Miljøverndepartementet har behandlet verneforslaget, blir det sendt ut på høring i første halvdel av 2006. Et endelig vernevedtak i forbindelse med marin verneplan kan tidligst skje innen 2007.torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no