— Jeg skjønner ikke at man i 2015 ønsker å bruke havet som søppelplass for radioaktive utslipp. Nå har ikke vi som velforening all verdens påvirkning i en slik sak, men som naboer er det greit å få sagt ifra hva vi mener, sier Bengt Langeland i Hannevika Velforening.
Velforeningen hadde møte om saken den 12. februar, og det kom mange naboer på kort varsel. Langeland sier engasjementet var stort.
I uttalelsen velforeningen vedtok går man imot alle nye utslipp av farlige miljøgifter fra nikkelverket, og viser til den store innsatsen som er gjort for å rydde opp i gamle miljøproblemer i Byfjorden. Bedriften oppfordres til å deponere alt på land som farlig avfall.
200 kilo årlig
De få uttalelsene Statens Strålevern har mottatt noen dager etter at fristen gikk ut, var alle kritiske. De andre begrunner sin skepsis mot utslippene med hensyn til fisket og tillitten til at Byfjorden skal bli ren igjen.
200 kilo uran årlig mener nikkelverket det er nødvendig å slippe ut i Byfjorden. Uranet kommer til fabrikken med råstoffene som importeres til produksjonen, og skilles ut i løpet av prosessen der verket produserer så rene metaller de klarer. Foruten nikkel, produserer Glencore også kobber og en rekke edelmetaller i Kristiansand.
Hege Stubberud, HMS-sjef ved Glencore Nikkelverk, fremholder at konsentrasjonen av uran i de store massene som slippes ut er svært lav, og mener sannsynligheten for uheldige miljøkonsekvenser er liten.
— Våre beregninger viser også at omtrent 100 m fra utslippspunktet vil man ikke kunne måle særlig forskjell fra normal bakgrunnskonsentrasjon av uran i sjøvann, opplyser hun.
Flere isotoper
Om konsentrasjonen av uran i hvert tonn råstoff er svært lav, blir det likevel et to hundre kilo radioaktivt avfall i året når alt har passert anlegget.
Tallene er nikkelverkets egne beregninger. I to år har spørsmålet om utslippene blitt diskutert mellom Glencore og Statens Strålevern, og nå har saken vært på offentlig høring før Strålevernet skal treffe sin avgjørelse.
Da Fædrelandsvennen først skrev om saken i 2013 hadde nikkelverket sendt en søknad om utslipp av Uran-238 og K-40 som kom i retur fra Statens Strålevern. Årsaken var at søknaden manglet opplysninger om flere av stoffene i utslippet som vil medføre radioaktiv stråling.
Den nye søknaden er bygd ut med opplysninger om utslipp av Uran-235 og Uran-234 i tillegg til små mengder thorium, og beregninger av strålingen hvert enkelt stoff vil medføre.
Bellona advarer
Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Miljøstiftelsen i Bellona, er fortsatt kritisk til nikkelverkets planer.
— Når man har hatt slike utslipp i en periode, og ikke vet helt omfanget av det eller hvordan massene som er sluppet ut oppfører seg, så burde man undersøke det. Jeg mener dette bør kartlegges mer før man vurderer å si ja til videre utslipp, sier Bøhmer.
Han minner også om Norges internasjonale forpliktelser på området, som er viktige når Norge er i dialog med andre stater om utslipp av radioaktiv forurensing til sjøs.
— Jeg er skeptisk til at det skal gis tillatelse her uansett. Norge har tilsluttet seg Ospar-konvensjonen, og dermed forpliktet seg til å få de radioaktive utslippene ned mot null. Da er det underlig å tillate nye utslipp, sier Bøhmer.
Utsetter behandling av uran-utslipp i Byfjorden