Aller mest handler den om Skippergata, Kvadraturens desidert mest bortgjemte gate, hva skilting angår.
Den skulle, etter hevdvunnen praksis, hatt gateskilt på hvert av de 26 hjørnene som faktisk står i Kvadraturens fjerde tverrgående gate, sett nordfra.
Bare 11 av dem har slikt skilt.
— Er det sant?
Spør Harald Sødal, i de siste åtte årene leder av Kristiansand kommunes navnekomité.
Det er sant.
Fant ikke gata
Vi har sjekket det, etter at en sunnmøring, etter noen års bosetting i området, ringte oss og sa at han ikke fant Skippergata mens han gikk og kikket etter den i Markens.
Det er ikke så rart.
For ingen av de fire gårdene i Markens der den krysser Skippergata har sistnevntes navn på veggen.
— Dette må noen gjøre noe med, fremholder Sødal, etter at vår kontroll avslørte følgende:
Ett av fire hjørner i krysset gjennom Elvegata har Skippergatas navn.
Neste kryss vestover, gjennom Kronprinsens gate, har tre skilt av fire mulige. Ett av dem er til og med skrevet med en blaud konsonant.
I kryssene gjennom Holbergs gate og Festningsgata er det heller sparsomt, med bare ett Skippergata-navn i hvert av dem.
Sonelederen skal få beskjed om at dette må vi ta fatt i
Til gjengjeld er tre hjørner smykket med gatenavn der Skippergata pløyer Kirkegata.
I Markens er det som nevnt ingen, og helt nederst, i Vestre Strandgate, er det to skilt av to mulige.
— Interessant
— Navnekomiteen har aldri hatt fravær av gateskilt på sitt bord. Men dette er svært interessant. Et gatehjørne må jo ha et gateskilt, sier Harald Sødal.
— Hvem tar ansvar?
— Det må jo være kommunen.
Vi ringer, settes over til Zoran Solomonovic i ingeniørvesenet, og forteller om Skippergatas diskrete tilværelse.
— Oj, dette må vi reagere på. Skilting er både viktig og følsomt. Sonelederen skal få beskjed om at dette må vi ta fatt i, lover Solomonovic.
Når vi først er inne på opplysningsvirksomhet, eller mangel på sådan, kan det også nevnes at nummer på hus eller gård er fordelaktig for den som vil finne fram.
Den fordelen går mange glipp av.
Men det er en annen sak.
Etter å ha trålt Skippergata, på vei tilbake til avisens nye base i hjørnegården Markensgate/Henrik Wergelands gate, kom jeg til å kikke på veggen.
Intet gateskilt å se.
Og vi holder til i et glasshus.