Helene Mydland (19) er lærling i hestefag ved Søgne videregående skole, og får leve ut hestedrømmen midt i skoletiden. - Samtidig har jeg de samme allmennfagene som du får andre steder, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland
Sindre Farestad (17) (i forgrunnen) vil bli anleggsgartner. Parken til Søgne gamle prestegård utgjør det perfekte klasserommet for elevene til lærer Terje Kvamme (t.v.). Karen Songe (18) og Maia Moen (17) følger nøye med når Sindre svinger hekkesaksa. Foto: Kjartan Bjelland
Søgne videregående skole ble grunnlagt i 1895, og het da Lister og Mandals amts landbruksskole. På bildet Søgne gamle kirke, hvor far til Bjørnstjerne Bjørnson var prest. Skolen er del av den opprinnelige prestegården til kirken. Bildet er tatt i 1920, og viser elever som sår engfrø. Foto: Privat
Bildet er udatert, men viser en gruppe internatelever som hygger seg med spill på fritiden. Skolens internat ble nedlagt i 2000, og i sommer ble bygningen revet. Foto: Privat
Lisa Carroza (16) (t.v.) og Ann Kristin Sunde (16) nyter matpakka i idylliske omgivelser. -Skolen er så fin, og miljøet her er flott. Det er trist at den kan bli nedlagt, sier de to ferske førsteklassingene. Foto: Kjartan Bjelland
Naturbrukslærer Andreas Engesland (t.h) instruerer Siw Anita Bjåstøl (17) i klikktrening med hunden Banjo. Treingen er en del av fordypningsfaget i hund. Foto: Kjartan Bjelland
Naturbrukslærer Bjørn Myklebust viser VG1-elev Frida Slettan (15) hvordan hun skal betjene en minitraktor. Foto: Torstein Øen
Administrasjonen i fylkeskommunen skolen på Stausland ikke har livets rett lenger, og vil legge den ned. I så fall forsvinner skiltet på busstoppet der elevene Rikke Skarning (17), Randi Ivertsen (18) og Torkil Vetland (18) sitter. Foto: Kjartan Bjelland
Kjærlighet til dyr er viktig for de fleste av elevene ved Søgne videregående skole. 16 år gamle Imre Flaa (t.h.) er ikke noe unntak. Han har lånt fetterens Border Collie, tre og en halv måned lille Bianca til klikktreningen med lærer Andreas Engesland (t.v.). Foto: Kjartan Bjelland
Omgivelsene rundt skolen, som ligger på bruks- og gårdsnummer 1 i Søgne, er perfekt tilrettelagt fra naturens side. I alt disponerer skolen et om lag 3000 dekar stort område. Foto: Kjartan Bjelland
Silje Kristin Langeland (16) forsøker å få hunden Paris til å følge hennes instruksjoner. Foto: Kjartan Bjelland
Elevene på tip (teknikk og industriell produksjon) tar seg en pust i bakken i skyggen av et tre. Foto: Kjartan Bjelland

— Han var ikke planlagt. Men vi er blitt veldig fornøyde med ham.

Ilja Svensson snakker om hesten Frank, som er i innkjøringsperioden til å bli ridehest.

Les mer:

— Da vi hadde kjøpt moren hans, skjønte vi ikke hvorfor hun ble tjukkere og tjukkere, jo mer vi trente henne, ler Ilja.

Jeg har vært her og kost meg med dyra, samtidig som jeg tok allmennfagene.

Frank viste seg altså å være årsaken til morens runde mage.

Omgivelsene rundt skolen, som ligger på bruks- og gårdsnummer 1 i Søgne, er perfekt tilrettelagt fra naturens side. I alt disponerer skolen et om lag 3000 dekar stort område. Foto: Kjartan Bjelland

Ilja er bare på besøk i stallen på sitt tidligere utdanningssted, Søgne videregående skole, som ligger på Stausland, et par kilometer fra kommunesenteret på Tangvall. Les også:

Til daglig jobber hun som rideskoleinstruktør ved Åros ridesenter. — Det er levebrødet mitt, og jeg elsker det, sier Ilja.

— Noen tror at du ikke kan komme videre, eller få jobb ut av å gå på hestelinja her. Det er ikke sant, sier hun.

— Jeg har vært her og kost meg med dyra, samtidig som jeg tok allmennfagene, og fikk studiekompetanse på lik linje med venninnene mine som gikk på KKG, påpeker Ilja Svensson.

Bjørnsons far

Skolebygningene til Søgne videregående skole er plassert på den opprinnelige prestegården til Søgne gamle kirke, hvor far til Bjørnstjerne Bjørnson var prest.

På bruks- og gårdsnummer 1 har det vært drevet undervisning siden 1895.

Søgne videregående skole ble grunnlagt i 1895, og het da Lister og Mandals amts landbruksskole. På bildet Søgne gamle kirke, hvor far til Bjørnstjerne Bjørnson var prest. Skolen er del av den opprinnelige prestegården til kirken. Bildet er tatt i 1920, og viser elever som sår engfrø. Foto: Privat

De første 34 årene var navnet Lister og Mandals amts landbruksskole, siden ble det Søgne landbruksskole, deretter Vest-Agder landbruksskole og siden 1990-årene Søgne videregående skole.Men på folkemunne lever fortsatt tilnavnet «kuskolen».

For unge som sliter er det god terapi å være med dyr.

— Haha! Kuene er jo så koselige, det navnet gjør ingenting!

Sindre Farestad (17) (i forgrunnen) vil bli anleggsgartner. Parken til Søgne gamle prestegård utgjør det perfekte klasserommet for elevene til lærer Terje Kvamme (t.v.). Karen Songe (18) og Maia Moen (17) følger nøye med når Sindre svinger hekkesaksa. Foto: Kjartan Bjelland

— Rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr, lyder det når Sindre Farestad (17) svinger den motoriserte hekksaksa i prestegårdsparken, som er både arbeidsområde og undervisningsrom for elevene som vil bli anleggsgartnere.I dag står beskjæring av hekk på timeplanen. - Jeg har alltid likt å holde på med hendene, og så er det godt å være ute når du jobber. Neste år skal jeg ut i lære, forteller 17-åringen.

— Det er et yrke i vekst, konstaterer lærer Terje Kvamme. Både private, som vil bruke tiden sin på annet enn å stelle i hagen, og større krav til offentlige uterom, sørger for det.

Les også:

At elevene har verdens best tilrettelagte undervisning med vedlikehold av skolens parkområde, hjelper lite når administrasjonen i fylkeskommunen først har bestemt seg.

De mener skolen på Stausland ikke har livets rett lenger, og vil legge den ned (se fakta).

Bondeskole

Det betyr at ungdom som ønsker å jobbe med dyr, eller natur— og landbruksrelaterte fag, må ut av fylket for å få undervisning. I alle fall hvis de ønsker et offentlig, livssynsnøytralt tilbud.

I Lyngdal og Bygland er skolene som tilbyr slike fag, kristne privatskoler.

Tradisjonelt var skolen i Søgne en naturlig utdanningsvei for bondesønner, etter hvert også bondedøtre. Her fikk de agronomutdanning og ble rustet for en fremtid i landbruket.

I perioden 1912 til 1934 ble det også holdt husmorskolekurs her.

Naturbrukslærer Andreas Engesland (t.h) instruerer Siw Anita Bjåstøl (17) i klikktrening med hunden Banjo. Treingen er en del av fordypningsfaget i hund. Foto: Kjartan Bjelland

Det frister ikke å skulke skolen, selv om det høljer ned og vi skal på tur!

Skolen disponerer et gårdsbruk på 3000 dekar, av dette er om lag 2500 dekar skog. Bruket produserer frukt, grønnsaker og hageplanter, og har eget hagesenter.

Foruten smådyr som kaniner og ilder, driver skolen melkeproduksjon med 25 kyr. På stallen står 25 hester, og de har 30 vinterfôrede sau.

Elevtallet har vært synkende de siste årene, og stoppet ved høstens inntak på 180. For to år siden var det slutt på tilbudet om design og håndverk på grunn av lave søkertall.

Les også:

Fortsatt er det til naturbruklinjen de fleste ungdommene søker seg, der går 120, mens tip (teknikk— og industriell produksjon) er den andre bærebjelken. I tillegg har skolen en gruppe elever på tilrettelagt undervisning.

— Vi har så mange elever i Vest-Agder som sliter, med angst, skolevegring og usikkerhet. Jeg mener vi trenger skoler som gir rom for tilrettelegging og tett oppfølging, og det får du lettere til på en mindre skole, mener skolens rådgiver Henriette Severinsen.

— Det må gjerne være 500-600 elever, men KKG, Kvadraturen og Tangen er blitt enormt store, og skal bli enda større. Vi trenger noen alternativ, sier Severinsen, rådgiver.

Helhetlig skole

Solstrålene siles gjennom bladverket til et digert gammel tre der førsteklassingene Ann Kristin Sunde (16) og Lisa Carroza (16) har benket seg i lunsjpausen.

De to jentene er storfornøyde med sitt valg av naturbruklinjen, og synes det er trist å høre at skolen de nettopp har begynt ved, kan bli nedlagt.

— Jeg skulle egentlig gå på KKG, men så besøkte jeg skolen her, og ble overbevist. Det er et utrolig fint sted, skolen er ikke så stor, og så er det dyr her, sier Lisa Carroza fra Kristiansand.

Lisa Carroza (16) (t.v.) og Ann Kristin Sunde (16) nyter matpakka i idylliske omgivelser. -Skolen er så fin, og miljøet her er flott. Det er trist at den kan bli nedlagt, sier de to ferske førsteklassingene. Foto: Kjartan Bjelland

Ann Kristin Sunde fra Mandal er oppvokst på gård, og stortrives allerede. — Praksisen er best. Vi ser ikke bare bilder av ting i bøkene, men lærer hvordan det skal gjøres, sier hun.- Og så får vi raskt hjelp når vi lurer på noe, sier Lisa. Hun har lyst til å jobbe med barn og unge i fremtiden.

— For unge som sliter er det god terapi å være med dyr, derfor er det perfekt å gå her. Og så får jeg jo alle de andre fagene jeg trenger i tillegg, sier Lisa.

Jeg skulle egentlig gå på KKG, men så besøkte jeg skolen her, og ble overbevist.

Ann Kristin har også planene for fremtiden klare: - Jeg vil bli sosionom i militæret. Da er det fint å ta videregående et sted hvor jeg får være mye ute, og lære om naturen, sier hun.

Lisa setter opp et stort smil: - Vet du hva? Det frister ikke å skulke skolen, selv om det høljer ned og vi skal på tur!

Klima i praksis

Knut Sigurd Haugå, avdelingsleder for naturbruk, sier: - Vi forvalter en helhet andre skoler ikke gir.

— Våre elever lærer ikke bare om fotosyntesen i kjemilaboratoriet, men erfarer den i praksis, ute i naturen, påpeker avdelingslederen.

— Også i forhold til uttalte politiske mål om forvaltning av naturen, og hva som kommer menneskeheten til gode i form av en bærekraftig klimapolitikk, er vi med på å gjøre en forskjell, fremholder Haugå.

Les mer:

— Vi ser også at det å tilby så mye praksis har hjulpet å motivere mange elever. Elever som nok ellers ikke hadde gjennomført et skoleløp, sier Tor Arne Eilertsen, som har ansvar for den tilrettelagte opplæringen.

Her er du ikke bare en av mange. Du blir sett.

Tilbake i stallen. Ilja Svensson finner fram en børste og strigler pelsen til Frank. Hun er ikke i tvil om hva som er best med skolen:

— Samholdet.

Elevene på tip (teknikk og industriell produksjon) tar seg en pust i bakken i skyggen av et tre. Foto: Kjartan Bjelland

Frank er blitt blank og glatt. Ilja gir tømmene til lærling Helene Mydland (19), som svinger seg opp i salen. — Her lever jeg ut hestedrømmen, midt i skoletiden, smiler hun.Ilja ser etter de to der de skritter avsted. - Omgivelsene er jo perfekte, tilrettelagt fra naturens side, sier hun.

— Her er du ikke bare en av mange. Du blir sett. Lærerne bryr seg virkelig om at du får med deg det de lærer fra seg. Og du kan bli akkurat det du vil.