— Kabelø er navnet som står på gamle sjøkart. Selv om noen ynder å bruke Kapelløya, har det for meg alltid vært Kabelø, sier utvalgsleder Egel Terkelsen (Frp) til Fædrelandsvennen. Derfor vil han at alle bygninger på øya skal ha adresse Kabelø.
Men ikke alle er enige:
— Kommunen kan avgjøre adressenavn, men Statens kartverk har det avgjørende ord når det gjelder offisielle stedsnavn, og her kan det lett bli oppfattet at Kabelø blir det offisielle stedsnavnet, sier seniorrådgiver Finn Isaksen i Statens kartverk. Der er han navneansvarlig for Agder, Vestfold og Telemark, og har nå fått navneforvirringen rundt den lille øyperlen i Ny-Hellesund på bordet.
Det var onsdag i forrige uke at plan- og miljøutvalget behandlet saken som skulle gjøre at fritidsboliger i Søgne kommune får skikkelige adresser. Søgne er én av om lag 100 kommuner i Norge som fortsatt mangler adresser på de fleste fritidsboliger, og Statens kartverk har bedt dem ordne opp innen 1. januar 2015. Dette er ikke minst viktig av hensyn til utrykningskjøretøyer.
Fra seilskutetida
Før møtet hadde administrasjonen hadde utarbeidet en lang navneliste der de i all hovedsak gikk inn for å bruke øyenes egentlige navn også som adressenavn. Der det kan oppstå forvirring fordi flere øyer har samme navn, foreslo de konkretisering som f. eks å skrive Røsstad-Nodholmen fordi det finnes flere Nodholmer.
Å innføre nytt navn på Kapelløya var overhodet ikke foreslått. Før Egel Terkelsen grep ordet.
— Jeg jobbet åtte år på verftet i Ny-Hellesund på 70-tallet, og alle brukte navnet Kabelø. Historien jeg hørte var at navnet skrev seg fra seilskutetida da skutene lå fortøyd mellom øyene, forklarer Terkelsen, som mener «kabel» viser til fortøyningssystemet. Han er selv fra Arendal, men har bodd i Søgne siden 1972. Utvalgets flertall syntes Terkelsens forslag var så godt at det ble vedtatt med fem stemmer (Frp og H) mot fire (Ap, KrF, SV).
Blant de som stusser over dette, er enhetsleder for kultur i Søgne kommune, Kristian Strøm-Fladstad. Det er han som er administrasjonens saksbehandler i navnesaken, og som hadde formulert forslaget til politikerne.
Kom nokså bardus
— Avgjørelsen kom nokså bardus, og jeg finner den litt underlig. Jeg hadde kanskje ventet at de ville sende saken i retur fremfor å vedta et navn som er såpass spesielt og nokså fremmed, sier Strøm-Fladstad til Fædrelandsvennen.
— Vi hadde gjort en grundig vurdering i administrasjonen, og det foreligger lite dekning for at Kabelø har vært i utbredt bruk. Derimot finnes det gode skriftlige kilder for navnet Kapelløya, og det er all mulig grunn til å tro at det har stått et kapell der. Ø er dessuten en dansk skrivemåte som vi har gått bort fra for lenge siden, sier han.
Nå er saken oversendt Statens kartverk som har vedtatt å opprette navnesak.
— Da vil vi først innhente uttalelser fra lokalt hold, der aktuelle lag og foreninger får lov til å mene noe. Deretter skal kommunen få si sitt, og så vil vi oversende det til stedsnavntjenesten i Språkrådet som skal fordype seg i saken, sier seniorrådgiver Finn Isaksen.
— Så vil Språkrådet komme med sin anbefaling til Kartverket, og det er vi som har den avgjørende myndighet, sier han.
Kabel eller kapell?
Isaksen sier det er flere føringer som vil ligge til grunn for den endelige avgjørelsen:
— Man skal ta utgangspunkt i lokal nedarvet uttale. Vel å merke dagens uttale, ikke slik man snakket på 1700-tallet. Man skal også følge vanlig norsk rettskriving, og navnet skal ikke skygge for meningsinnholdet. Her ser jeg jo det kan bli spørsmål om det dreier seg om en kabel eller et kapell, sier han.
Men det var ikke bare i spørsmålet om Kapelløya at politikerne valgte å gå på tvers av administrasjonens forslag. Uvår, som kalles både Uvår og Udvår, skal ha adresse Udvår. Det ble vedtatt med åtte mot én stemmer etter forslag fra Solveig Kjelland Larsen (Ap).
— Det synes vi også er litt uheldig ettersom vi allerede har Udvår i Mandal, sier Kristian Strøm-Fladset.
— Det er viktig at navn ikke kan misforstås i en nødssituasjon, så denne skrivemåten er også noe vi vil gå inn og se litt nøyere på, sier Isaksen i Kartverket.
Han regner med at selve saksbehandlingen inkludert høringsrunder vil ta om lag fire måneder, slik at en avgjørelse kan bli fattet i høst.
- Fikk meg en god latter
— Egentlig er jeg ganske skremt over at politikerne over bordet kan endre navn på en av de mest vesentlige øyer i Søgne, og som er et sted av nasjonal betydning. Men jeg må jo innrømme at jeg fikk meg en god latter.Det sier tekstilkunstner Ingrid Juell Moe som selv bor på Monsøya i Ny-Hellesund.
— Det er jo rett og slett helt tullete, og virkelig useriøs saksbehandling. Da jeg hørte om det, lurte jeg på om de hadde fått solstikk på Tangvall. Mest av alt forteller det hvor historieløse de er, sier hun.
— Er det ideen om et kapell som skremmer så mye at de må drive med historieomskriving, spør Juell Moe, som er en av forkjemperne for å få reist Sverre Fehn-kapellet på øya.
— Faktisk er også kabel en gammel skrivemåte for kapell, men i dag forbinder vi det jo med noe helt annet, sier hun.
- Snedig snik-kablifisering?
— Ha-ha, er det virkelig sant? Dette er en god start for sommerens diskusjoner!
Slik reagerer kunstneren Per Fronth som selv har feriested i en ominnredet oljetank på Kapelløya, og har vært sentral i oppbyggingen av gjestgiveriet på Verftet.— Man kan jo lure på om dette er snedig snik-kablifisering fra politikernes side, slik at oppmerksomheten vendes fra kapell til kabel, sier Fronth, og sikter til motstanden mot å reise det omdiskuterte kapellet tegnet av Sverre Fehn på øya.
— Når det er sagt, tror jeg begge navn kan være riktige, og jeg har ingen sterk mening om hva som er best, sier Fronth som har bevis på at det har foregått religiøse seremonier der.
— Jeg har et grafisk trykk av John William Edy som besøkte Ny-Hellesund rundt 1790, og det forestiller en begravelse på øya, sier Fronth.
- Historisk sett feil
— Kapelløya ble kalt Kabelø i eldre tider, men historisk sett er det feil ikke å kalle den Kapelløya.
Det sier lokalhistoriker Jan G. Langfeldt som har slekt som etablerte seg i Ny-Hellesund i 1698. Han har skrevet en 600-siders bok om familiens og Ny-Hellesunds historie, og forteller at Kapelløya het Vestre Hellersøe fram til 1700-tallet.
— Navneskiftet fant etter all sannsynlighet sted fordi det ble bygget et kapell der, og på et kart fra 1690 står den beskrevet som «Capeløe» med p. Senere ble det vanlig med b og det skyldes nok de typisk bløte sørlandske konsonantene, sier Langfeldt.
— Kabelø ble mye brukt muntlig, forteller lokalhistorikeren som er bosatt i Ski. Han kjenner ikke til at «kabel» skulle referere til fortøyningssystemer for seilskuter.
— Nei, det har jeg aldri hørt.