GRIMSTAD: — En morsom jobb, sier de tre UiA-studentene Åse Svaland, Kari Helene Helgesen og Amanda Johansen. De går alle på multimedia, teknologi og design.
Prosjektet er et bestillingsverk fra universitetet. Utgangspunktet er en tredimensjonal fremstilling av senkingen av vannstanden i Reddalsvannet og Landvikvannet som en følge av kanalen. Denne er laget av tre medstudenter, Jarle Gauslaa, Fredrik Lund og Christian G. Robertson.
I dag er Reddalskanalen en yndet plass for småbåtfolket. Det er nok ikke så mange som lenger tenker på hvilket løft denne kanalen var for bøndene i distriktet.
Jobbet i fire år
Ågreelva fra Reddalsvannet og Landvikvannet og ut i Strandfjorden vest for Grimstad hadde et fossefall på et par meter like ved utløpet. Denne måtte sprenges vekk. I tillegg måtte det mudres og steinsettes en rekke steder. Anleggsarbeidene kom i gang i 1876, og i 1880 var kanalen ferdig. Mellom Strandfjorden og Landvikvannet er den tre kilometer lang, mellom Landvikvannet og Reddalsvannet omtrent 500 meter.
Sant Hans i 1879 var den store dagen. Da tømtes Reddalsvannet 2,5 meter. Og imponerende arealer ble tørrlagt. Befaringen etterpå, i sleip søle, måtte visstnok utføres på ski!
– Vi synes det er imponerende at bøndene klarte å enes om å utføre denne store jobben. Og fordele på utgiftene. Det var jo lite penger blant folk, sier Åse Svaland.
Fortøyde prammen i trappa
Av de 56.000 kronene kanalen kostet, måtte bøndene selv legge ut vel 33.000. Av de vel 1300 målene som ble tørrlagt, var det 940 mål normaljord. Mest jord fikk gårdene Udjus og Dokkedal med hele 70 mål. Her hadde man tidligere kunnet fortøye prammen i trappa på våningshuset!
På kanalen, så trang som den var enkelte steder, gikk det faktisk rutetrafikk med dampbåt en periode. Både "Eide" og "Tryg" dampet av gårde. Bølgene var imidlertid et problem for murene, og i 1885 var det slutt.
– Vi er foreløpig i startfasen på prosjektet vårt og hører gjerne fra folk som har tips å komme med eller noe å fortelle, sier de tre kvinnelige studentene.