Det viser tall Fædrelandsvennen har hentet inn fra Spesialenheten for politisaker.
— I forhold til befolkningstallet i Agder virker dette tallet høyt. Det er naturlig at politiet ser på sin praksis når det gjelder biljakter, mener Bjørge Usterud Tveito, en av de mest brukte forsvarerne i Kristiansand tingrett.
Også Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, ser at vårt distrikt har en betydelig andel av dødsfallene.
— Ser man på de ulike situasjonene er det vanskelig å se noen særtrekk ved saker fra Agder. Det er nok forhold helt utenfor noens kontroll som er avgjørende for om en slik hendelse ender med død eller alvorlig skade, sier Presthus.
Seks døde
For en uke siden ble en 25-åring alvorlig skadet etter en politijakt i Songdalen. Polititjenestemennene som forfulgte bilen mannen satt i, nekter for å ha gjort noe straffbart. Spesialenheten har ikke konkludert i saken.
Skal ha kastet jekk mot politiet fra fluktbilen
Siden 2005 har 21 personer blitt alvorlig skadet etter å ha hatt politiet etter seg på norske veier. Med unntak av det sist ukes biljakt i Songdalen, har ingen av disse ulykkene funnet sted i Agder. 13 personer har omkommet i det samme tidsrommet. Seks av dem i vårt distrikt. De fleste døde bilførerne var ruspåvirket.
— Det høres spesielt ut, men jeg kan ikke gi noen faglig forklaring på hvorfor det er slik. Det er vanskelig å peke på årsakssammenheng. Det kan være tilfeldigheter som styrer dette. Det er ikke noe som tilsier at politiet i Agder har en annen praktisering på dette enn andre distrikter. Bilforfølgelser er underlagt nasjonalt regelverk og nasjonal trening. Politifolk i Agder er skrudd sammen på samme måte som politifolk andre steder, sier stabssjef Bård Austad i Agder-politiet.
Med i tallene er også påkjørselen av en politimann påE 18 i Grimstad. Foreløpig siste dødsulykke var i mars i fjor på E 39 i Lindesnes, der en 36-åring døde.
Ingen straffet
I ingen av sakene er det konkludert med at politifolk har gjort noe straffbart. En biljakt som endte med et dødsfall i Songdalen i 2008 reiste flere kritiske spørsmål og førte til at Politidirektoratet laget nye retningslinjer om bruk av torpedering og tvangsmessig stans.
— Bilforfølgelser er noe av det farligste politiet gjør. Det er krevende. Men det er også en tjenesteplikt å stanse straffbar virksomhet, og så må vi hele tiden vurdere proporsjonaliteten i dette. Altså hvor viktig er det å ta dem vi forfølger i forhold til den fare vi utsetter tredjepersoner og oss selv for, sier Austad.
Han sier politiet ofte har kort tid på kort tid på å vurdere om de skal oppta forfølgelsen.
— Vi avbryter ofte bilforfølgelsen hvis den trekker seg opp. Det kan begynne veldig forsiktig, og så går det fortere og fortere helt til vi finner at det ikke er verdt det, sier Austad.
- Halvparten avbrytes
Han antar at minst halvparten av biljaktene avbrytes.
— Men statistikken sier at når det går galt, går det galt veldig fort. I de første fire-fem minuttene. Det vil si det går galt rett etter at politibilen har snudd og skal følge etter. Vi har nesten ikke kommet i gang med vurderingen før vedkommende braker av veien, sier Austad.
Spesialenheten etterforsker alle hendelser med død eller alvorlige skader i forbindelse med politiets arbeid. I tillegg etterforskes hendelser etter anmeldelse eller når det på grunn av andre forhold er grunn til å iverksette etterforsking.Spesialenheten har ikke kunnet gi svar på antall biljakter som er etterforsket i denne siste kategorien.
— Antallet døde og alvorlig skadede viser med tydelighet at bilforfølgelse er svært risikofullt. Bilforfølgelse blir i mange situasjoner iverksatt og gjennomført med bakgrunn i mistanke om straffbare forhold som ikke er blant de alvorligste. Spesialenheten mener ut fra skadeomfanget at det er viktig at politiet hele tiden har oppmerksomhet mot praktiseringen av metoden og ser om det bør foretas endringer i retningslinjer og rutiner, sier sjef Jan Egil Presthus.
Etter at intervjuet med stabssjef Bård Austad var gjort og sitatgodkjent, ønsket han å legge til følgende:
" Man skal være varsom med å bruke statistikker uten å se på hva de enkelte tilfellene dreier seg. Når det gjelder bilforfølgelse, ligger det åpenbare feil i registrering av årsaksforhold. Dvc. at bilforfølgelse neppe kan sies å ha vært årsak til dødsfallene i alle de forholdene det her er pekt på. Som eksempel på dette kan jeg nevne saken hvor en politimann ble drept ifb. med opprettelse av vegsperring. Å konkludere med at det var politiets forfølgelse som var årsaken til at politimannen ble drept, vil være direkte feil "