KRISTIANSAND: — At hun legger det ut slik viser at man har kommet ganske langt. Det har nyttet å snakke om dette. Hun kunne ha tatt det imot og fått vondt i magen, men velger å vise det fram. Det viser at hun har et overskudd og ikke lar seg knekke, sier Hilde Sandvik til Fædrelandsvennen.
Debattredaktøren i Bergens Tidende har flere ganger skrevet om hetsen som rammer profilerte kvinner. Hun har selv opplevd grov hets og sjikane, blant annet en beskjed om ansiktet hennes burde maltrakteres. Ved flere anledninger har hun vært i kontakt med avsenderne.
— Hva sier de om motivet?
«KrF tror de vet alt om familier. Bare synd at din kropp ikke vil tåle å føde et barn»
— Det er sinne og irritasjon. Sinne over mine meninger. I ytterste konsekvens ønsker man vel at en stemme skal forstumme, sier Sandvik.
Maktesløshet
Hun har også deltatt i debatter om temaet, hvor blant annet årsakene har blitt drøftet.
— Det dreier seg jo om en form for maktbruk. Å kommentere en kvinnes kropp er noe av det mektigste du kan gjøre. Det går rett på noe veldig personlig. Samtidig ligger det en enorm maktesløshet i et slikt angrep. Det er ganske stakkarslig. I stedet for å argumentere går du i gang med å kommentere en ung kvinnes kropp. Hva er det for slags avmakt? spør Sandvik.
Hetsen mot profilerte kvinner har blitt gjenstand for debatt ved en rekke anledninger de siste årene. I februar sto en rekke kjendiskvinner fram i den svenske dokumentaren «Män som näthatar kvinnor». Kvinnene fortalte blant annet at de hadde blitt kalt horer og at de burde voldtas og drepes.
Statsråden bekymret
Mange norske kvinner, både politikere og andre kjendiskvinner, har også stått fram med sine historier.
— Det er av et uakseptabelt omfang av nedsettende og ubehagelige karakteristikker. Mye har antydning til utseendet og mye er seksuelt nedsettende, og jeg tenker at kvinner ikke skal være nødt til å lære seg å leve med det, sa SVs Inga Marte Thorkildsen til NRK i fjor.Thorkildsen er nå barne- likestillings- og inkluderingsminister. Hun har ikke hatt anledning til å la seg intervjue av Fædrelandsvennen, men har sendt følgende kommentar på e-post via sin kommunikasjonsavdeling:
— Jeg er bekymret for at jenter og kvinner blir utsatt for sjikane på sosiale medier og nettet, og at dette kan føre til at de vegrer seg for å ta posisjoner i samfunnet. Det er viktig at vi reagerer på sjikane og seksuell trakassering som jenter og kvinner blir utsatt for, heter det i eposten.
Likestilling
Når det gjelder hva departementet kan gjøre med problemet, svarer statsråden dette:
— Økt likestilling fører til økt respekt og igjen mindre hets. Derfor jobber vi hele tiden med likestilling. Kvinner skal delta på alle arenaer og ta posisjoner i samfunnet like naturlig som menn.
Kommentator Hilde Sandvik mener det er umulig å bli kvitt sjikanen fullstendig, men at det er viktig at hetsen blir synliggjort.
— Du kan ikke utrydde hersketeknikker, men du kan peke på dem og vise hva de fører til. Unge kvinner skal ikke finne seg i en slik oppførsel, sier Sandvik.
- Har bare fått positive tilbakemeldinger
— Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. De har kommet fra både partifeller og folk som jeg ikke kjenner. Veldig mange er fra menn som sier at de tar avstand fra slike holdninger. De uttrykker sin støtte til at man skal kunne ytre politiske meninger uten å bli hetset, sier Celina Hagen til Fædrelandsvennen.
— Hva synes du om det?
— Det setter jeg veldig pris på. Det viser at det er forskjellige holdninger blant menn, noe jeg også var opptatt av å få fram, sier Hagen.
KrF-politikeren har også fått skryt for å ta opp problemet i offentligheten.
— De sier at det er bra at jeg tar debatten, sier Hagen.