KRISTIANSAND: — Vi har et sterkt ønske om at den enkelte bruker skal ha et fåtall av pleiere å forholde seg til. I tillegg skal de ansatte ha tid til å sette seg ned og ta en kaffekopp med hver enkelt. Det er mye helse i god tid, sier Tor Utsogn (Frp), leder i helse- og sosialstyret.

Det borgerlige flertallet vil teste ut nye turnusordninger i helse- og sosialsektoren. Helse og sosialdirektør Lars Dahlen har laget en oversikt over nye turnusordninger som kan være aktuelle å prøve.

De forskjellige turnusordningene dekker et vidt spekter. De spenner fra turnuser med tre dager på og tre dager av, til turnuser på opptil 12 timer, såkalte nordsjøturnuser. Sistnevnte krever årlig godkjennelse fra Arbeidstilsynet.

— Alle turnusordningene må testes ut. Det blir helt feil å si nei til noe nå. Resultatene får danne grunnlaget for hva vi velger, sier Utsogn.

Vil teste

Høyre og KrF er også med på forslaget om å teste ut nye turnuser.

— Vi vet at enkelte kommuner har prøvd ut nordsjøturnusen med gode resultater. Utfordringen med mangel på varme hender er så stor at vi må teste ut alt vi bare kan, sier Hans Otto Lund (H).

Helse og sosialdirektør Lars Dahlen foreslår å teste ut turnusordningene i et eget prøveprosjekt.

— Forutsetningen må være at det kommer brukeren til gode. Når det er færre ansatte som forholder seg til den enkelte bruker, øker kvaliteten. Det kan også ha positive effekter på arbeidsmiljøet, siden du får færre ansatte på hver bruker, sier Lars Dahlen som ikke vil si noe om hvilke typer turnuser som bør inn i prosjektet.

Mer penger

Turnuser der de ansatte jobber lange vakter, betyr også økte lønnskostnader. Utsogn mener kommunen må bruke mer penger, både på nye turnuser og flere ansatte.

— Dette betyr mer helgearbeid og ubekvem arbeidstid?

— Det tror jeg ikke. Det er for tidlig å bestemme hva slags turnuser som skal gjelde, og det skal gjøres sammen med arbeidstagerorganisasjoner. Så jeg frykter ikke verre arbeidsforhold.

Undrer seg

Arbeiderpartiets representant i helse og sosialstyret, Jannike Arnesen, sier partiet ikke har tatt stilling til prosjektet. Men hun undrer seg over at de borgerlige begynner å snakke om nye turnuser før de har sett på potensialet i å få flere til å jobbe heltid.

— Det er veldig underlig at Høyre, Frp og KrF ikke orket å satse på heltidsprosjektet vi hadde. Nå vil de plutselig teste ut noe helt annet, sier Arnesen.

Stortingsrepresentant Kari Henriksen fremmet et forslag om heltidsprosjekt da hun satt i bystyret.

— Dette virker som en ideologisk markering. Et slikt prosjekt må være begrunnet i den enkeltes behov og være en generell, ideologisk markering, sier hun.

Kun unge

Henriksen advarer mot et arbeidsliv der store grupper vil bli ekskludert, siden turnusordningene passer best for de unge.

— Jeg er ikke mot alternative ordninger, men de må være laget utifra behov i tjenesten og i samarbeid med de tillitsvalgte.

Hun mener Kristiansand bør konsentrere seg om å få ned antallet i ufrivillig deltid.

— Det er gjort vellykkede forsøk andre steder der de har fått ned antall deltidsstillinger i godt samarbeid med ansatte og brukere.

Vil fortsette i 12-timersvakt

Ved boligen Skarpelunden i Vågsbygd har de hatt langvakter i 11 år. Vernepleier Kristin Bakken går 12-timersvakter hver sjette helg, og håper å kunne fortsette.

— Det er selvfølgelig en fordel for meg bare å jobbe hver sjette helg. Men det er også en fordel for brukeren som får færre ansatte å forholde seg til. Vi kan planlegge dagen bedre, og hvis vi er ute på noe i helgene, slipper vi å være tilbake til vaktskiftet, sier Kristin Bakken.

For å kunne fortsette med ordningen må boligen for psykisk utviklingshemmede ha en godkjennelse fra Arbeidstilsynet hvert år. De må lage en evaluering, og de må bli enige med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte som ønsker å gå langvakter.

— Det er en fordel for brukerne at det er de samme menneskene de forholder seg til. Men det er veldig avhengig av brukerne på boligen om en slik vaktordning fungerer, sier Jannecke Gjertsen, daglig leder ved Skarpelunden.

— Men er det ikke en belastning for de ansatte?

— Hadde det vært en belastning for de som går dette skiftet, hadde vi ikke kunnet fortsette med det. Da hadde nok både tillitsvalgte og verneombud sagt ifra, sier Jannecke Gjersten.

— Jeg har aldri opplevd det som belastende. Men det er fordi jeg jobber her, med de brukerne som bor her. Andre steder hadde nok ikke det vært mulig, sier Kristin Bakken.