— Totalscoren varierte fra 10 til 39 poeng. Det betyr at barna med det største ordforrådet kunne nesten fire ganger så mange ord i testen sammenlignet med dem som hadde det svakeste ordforrådet.
Det forteller professor Ingunn Størksen. Hun er prosjektleder for SKOLEKLAR, en ny ordforrådstest for barn i overgangen mellom barnehage og skole.
Testingen skjer ved bruk av nettbrett og testen er i første omgang ment for forskning. Den er utviklet ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
Fem år gamle barn får se 45 illustrasjoner. Barna blir spurt om de vet navnet på disse objektene, og det blir registrert om barnet svar riktig eller feil. — Nesten alle barna klarte ordene «baby», «trampoline», «nøkkel» og «is», mens færre en ti klarte «stetoskop», «saksofon» og «kastanjett», sistnevnte var det bare én som klarte, sier Størksen.
Første norske test
Fra før finnes det ingen norske eller skandinaviske tester som måler vokabular for fem-seksåringer, og de engelske og amerikanske testene har ofte kulturspesifikke ord som ikke er aktuelle for norske barn.
— Det er bevisst at det er veldig stor spredning i vanskelighetsgrad. Testen skal ikke reflektere hvilket ordforråd som er godt nok for en 5-åring, men også kunne vise det ekstraordinære, til bruk opp mot barn med særlig gode evner, sier Størksen.
Hittil har en gruppe på 250 barn deltatt i forskningsprosjektet, de er blitt testet både da de gikk i barnehagen og senere etter at de hadde begynt i 1 klasse.
Mors utdanning er viktig - ikke fars
— Som ventet er det sammenheng mellom lav score og språkvansker. Testen viser også at barn som har få tilpasningsproblemer og god såkalt selvregulering, det vil si som kan styre negativ atferd, har bedre vokabular, sier Størksen og legger til:
— Her er vi ikke sikre på hva som er årsak og virkning. Man kan tenke seg at et godt språk gjør at barna kan reflektere over egen atferd og regulere seg selv på en bedre måte. På den annen side kan det tenkes at barna som har god selvregulering klarer å være mer oppmerksomme og at de dermed lærer ord fortere.
Et annet interessant funn er at barnas vokabular hang sammen med mors utdanning, men ikke fars.
— En forklaring kan være at barna i testen er født i 2006. Fedre nå tar mer permisjon, men man skal ikke lengre tilbake til 2006 – 2007 før det var vanligere at mødre var hjemme størsteparten av det første året. I barnets første år dannes det første grunnlaget for kommunikasjon og språk, sier Størksen. - Bør barnehager teste barnas språk?
— Jeg er ikke spesielt opptatt av testing av barn i barnehagen. Barnehagen bør allikevel følge nøye med på hvert enkelt barns språkutvikling, med tanke på behov for særlig stimulering. Samtidig er vår erfaring at en systematisk «test» av barns vokabular avdekket styrker og svakheter vi ikke ville ha vært klar over uten at vi brukte denne testen, sier hun.
Forskernes råd til hvordan øke barnets ordforråd
Vær gode på å samtale med barnet om alle ting i hverdagslivet, enten det er i bilen om det man ser, ved handling i butikken eller i samtale rundt lesingen av en bok.
*Les ikke bare boken fra A til Å, men reflekter sammen med barnet om innholdet.
Foreldre som er dyktige pedagoger velger å stimulere og eksponere barna for ord som er akkurat litt for vanskelige, slik at de har litt å strekke seg etter, sier professoren.