KRISTIANSAND/SØR-SUDAN: – Jeg tenkte: OK, hva er det sprøeste jeg kan finne på, forteller Lise Moss (49).
Kristiansandskvinnen var på et punkt i livet hvor hun trengte utfordringer, og samtidig hadde et behov for å gjøre noe helt nytt. Og nyttig. Med en familiebakgrunn hvor humanitært arbeid var en del av hverdagen, bestemte Moss seg for å søke oppdrag hos Leger Uten Grenser.
Sør-Sudan eller Afghanistan
– Jeg fikk valget mellom Sør-Sudan og Afghanistan. Snakk om å bli kastet rett i det, sier hun og ler.
November i fjor pakket hun kofferten, leide ut huset i Kristiansand og fikk permisjon fra jobben. Hun ble plassert i landsbyen Pibor i Sør-Sudan. Ingen sminke var med i toalettveska, og fine klær var hun blitt advart om å droppe. Seks måneder langt borte fra sivilisasjonen sto for tur.
– Maten vi spiste ble fraktet med fly, så det sier jo litt om hvor øde vi bodde, forteller hun.
Moss har utdannelse innen personalledelse, økonomi og administrasjon, og ble satt til å arbeide med oppgaver relatert mot dette.
– Jeg hadde alltid sett for meg at man må være lege eller sykepleier for å jobbe for Leger Uten Grenser, men det er bare halvparten av staben som jobber innen helse. Logistikk, for eksempel, er kjempeviktig, forklarer hun.
– Som å lande på månen
Basen hvor hun arbeidet, er et såkalt "Primary health care center", og er det eneste helsetilbudet til 150.000 sørsudanere i 15 mils omkrets.
– Å komme til Pibor var langt forbi det man kaller kultursjokk. Det føltes som om jeg hadde landet på månen, så fjernt var det, sier Moss.
Men det tok ikke langt tid før hun hadde vent seg til den nye tilværelsen, og snart var hetebølger, sykdom, rotter, slanger, og mengder av skorpioner en helt normal del av hverdagen.
– En gang skulle jeg gå på toalettet etter at det hadde blitt mørkt ute, og plutselig kom det en flaggermus opp av doen, forteller hun.
Konflikt på nært hold
Til tross for at Moss ble vant med levestandarden i Pibor, ble ikke ting som planlagt. Etter bare en måned på basen kom de første skuddene mot landsbyen.
– Etter den første skyteepisoden var jeg rett og slett bare forvirret. Det gikk ikke opp for meg hva som skjedde, sier hun.
Ting utviklet seg raskt, og etter to uker med uroligheter, bestemte Leger Uten Grenser å evakuere Moss og flere til hovedstaden Juba.
– Det relativt nye landet har både rebeller, stammekonflikter og en uoversiktlig politisk situasjon med en rekke utfordringer, forklarer hun.
Fra Juba arbeidet Moss i godt og vel en måned, før resten av teamet også ble evakuert, og oppdraget avsluttet.
– Jeg synes det var synd, i og med at jeg var innstilt på å bli i seks måneder. Samtidig var jeg ikke klar til å dra til Norge, forteller hun.
Rømme fra materialismen
Hun bestemte seg derfor for å besøke morens helsefarm i Portugal, hvor hun ble værende i to måneder.
– Snakk om kontraster. Økologisk mat, idyllisk, fredfullt og ikke minst avslappende, sier hun.
Nå er Moss tilbake i Kristiansand, og selv om det siste halvåret ikke ble slik hun hadde forestilt seg, unner hun alle å komme ut av sin egen komfortsone for en periode.
– Man rømmer litt fra materialismen, og får se ting fra et annet perspektiv, avslutter hun.