KRISTIANSAND: — De som kommer på Stortinget som nykommere må være forberedt på at de stiller sist, også sist på talerlisten. Det er spesielt vanskelig hvis du kommer fra topposisjoner hjemmefra og er vant med å være konge på haugen. Det blir du definitivt ikke på Stortinget, sier Tore Austad, som kom inn på Stortinget første gang i 1977. Etter årets stortingsvalg, kan halve Agder-benken bli skiftet ut med helt ferske representanter. Austad sier det er helt vanlig å angre på at man tok på seg vervet.

— De sier det er en biologisk rytme: det første året angrer du som en hund, det andre året går det litt bedre, tredje året har du det som plomma i egget, mens det fjerde året tenker du bare på hvordan du skal bli nominert på nytt.

Hjemmelengsel

Når Fædrelandsvennen i valgkampen har spurt toppkandidatene hva de gruer seg mest til hvis de kommer på Stortinget, er en gjenganger hybelliv i hovedstaden.

FRUSTRASJONER: Da Rolf Terje Klungland pakket sammen og forlot Stortinget i 2009, hadde han blant annet klart å få Stortinget med på å si ja til sovevognen på Sørlandsbanen. Likevel forsvant den. Det er et nederlag han fortsatt irriterer seg over. Foto: Hilde Moi, JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

— Hvis jeg skal gi et råd til de som kommer inn, så er det å skaffe seg vennekrets så fort som mulig slik at du ikke blir sittende alene på kvelden. Så lenge du er på Stortinget og går i møter, er det mange folk. Men når du kommer hjem på hybelen, blir det fort ensomt, sier Rolf Terje Klungland, som var ferdig på Stortinget i 2009.Da hadde han sittet på Stortinget i 12 år. Han startet på sin første periode da yngste sønn hadde begynt på skolen. I dag er han glad for at han hadde det han kaller et sterkt bakkemannskap.

— Det verste med å sitte på Stortinget er å pendle og å sitte på flyplassen og vente. Noen ganger kom jeg meg heller ikke hjem til familien. Mye av min sønns tid på skolen har jeg gått glipp av.

Skilsmisse

Klunglands ekteskap holdt, men det er det ikke alle som gjør.

— Jeg kjenner eksempler på folk som har havnet på flaska og ekteskap som har gått i oppløsning. Men partigruppene har nok blitt flinkere til å ta seg av de som er nye, sier Vidar Kleppe, stortingsrepresentant for Frp fra 1989 til 2001.

FIKK POSISJON: Vidar Kleppe (t.v.) var en av de mest markante representantene for Frp. Fallet ble desto større etter at Carl I. Hagen fikk kastet ham ut av partiet. Her sammen med Carl I. Hagen i Kristiansand 2000. Foto: Tore-Andre Baardsen

Han mener det er lett for nye å forsvinne på Stortinget hvis man ikke er frempå og klarer å skaffe seg en posisjon.— Den absolutt største tabben man kan gjøre, er at man kan gjemmer seg bort i en komité og at ingen hører noe fra deg. Du må være frempå og få gjennomslag i gruppa, derfor er det viktig å få seg en plass i gruppestyret.

Frustrasjon

Tore Austad mener det er et privilegium å være på Stortinget. Det er tross alt ikke så mange som får den sjansen.

BLEMMER: Stortingsrepresentanter må være forberedt på å gjøre tabber. Tore Austad gikk på talerstolen med feil manuskript i en debatt. Her fra en annen debatt med stortingspresident Guttorm Hansen i bakgrunnen. Foto: PRIVAT

— Men hvis det er et råd jeg vil gi, så er det å aldri glemme hvem som har valgt deg, sier Austad.Hjemfylket følger med på hva kandidatene har sagt i valgkampen og om de klarer å gjennomføre valgløftene.

— Jeg jobbet med saker som var vedtatt av årsmøtet i hjemfylket. Da er det surt å komme tilbake uten gjennomslag. Det er jo de som kommer tilbake med dårlige nyheter som får høre det, ikke de som har stemt det ned, sier Rolf Terje Klungland.

Han kan fortsatt irritere seg over at han ikke klarte å berge sovevogna på Sørlandsbanen, selv om han fikk Stortinget med seg.

— Det var surt, og det viser bare at det er byråkratene som bestemmer. Derfor er jeg blitt byråkrat nå.

Dette gruer de seg mest til

Gjennom valgkampen har vi spurt toppkandidatene hva de gruer seg mest til hvis de kommer på Stortinget. Her er svaret til noen av dem.

Kåre Gunnar Fløystad , førstekandidat for Sp i Aust-Agder:

— Å ikke være hjemme og kunne gå ut og arbeide fysisk.

Hans Fredrik Grøvan , førstekandidat for KrF i Vest-Agder:

— Jeg vil nok kjenne på at det er en bratt læringskurve. Det vil nok også være en utfordring å gjøre en god jobb i komiteen, samtidig som jeg skal gjøre en innsats for landsdelen.

Ingunn Foss , førstekandidat for Høyre i Vest-Agder:

— Ingenting, bortsett fra å forlate herlige Lyngdal. Heimplassen. Ro og fred. Venner. Men jeg gruer meg vel ikke, det er mer at jeg vet jeg kommer til å savne. Jeg gleder meg til å jobbe for Vest-Agder i nasjonalforsamlingen.

Hans Antonsen , førstekandidat for Venstre i begge fylkene:

— I grunnen ingenting. Gleder meg, og håper jeg får muligheten. Jeg kjenner Stortinget godt fra tiden som statssekretær under Lars Sponheim.

Åse Michaelsen , førstekandidat for Frp i Vest-Agder:

— Jeg gruer meg ikke til noe som helst. Jeg bare gleder meg til å gå i gang med fire nye år etter åtte år i politisk ørkenvandring.

Kari Henriksen , Arbeiderpartiets førstekandidat i Vest-Agder:

— Det må være at blomstene mine stryker med. Ellers kan jeg ikke komme på noe. Jeg hadde forresten en fin orkidé på kontoret, men jeg frykter at den har gått fløyten.