GRIMSTAD: — Det er en styrke for eleven å kunne være i klassen, sier kontaktlærer Lene Andrine Høgalmen.
Hun og lærerkollegene ved Fjære barneskole i Grimstad er fornøyd med at færre elever nå får spesialundervisning. Siden august i fjor har andelen elever med spesialundervisning blitt redusert fra 10,2 prosent til 7,2 prosent. Det innebærer at nær 100 færre elever blir tatt ut av klasserommet enn for ett år siden.
Tiltak som delte klasser, ekstralærer og lesekurs er noe av oppskriften. Og lærerne ved Fjære mener at elevene fremdeles får den hjelpen de har krav på.
— Alle kan ikke være i klassen og de får fremdeles den oppfølgingen de trenger. Elevene som nå blir fulgt opp i klasserommet, er de som har vært i grenseland, sier kontaktlærer Mariann Vigerust Søvde.
Nedgang i Kristiansand
De siste årene har omfanget av spesialundervisning økt kraftig i hele landet, men flere kommuner jobber nå for å snu utviklingen. I Kristiansand har andelen blitt redusert fra 7,7 prosent til 7,1 prosent i løpet av to år. Tidligere har så mange som ni prosent av elevene fått spesialundervisning.
— Andelen har vært for høy. Det har nok vært for lettvint å definere eleven som et problem. Det gir ingen god opplevelse å bli tatt ut av klassen og vi jobber nå systematisk med å inkludere flere elever gjennom tilpasset opplæring, sier oppvekstsjef i Kristiansand, Arild Rekve.
Spesialpedagogisk koordinator ved Fjære barneskole, Grete Wisler, tror krav fra foreldre er en forklaring på økningen.
— De har selvfølgelig ønsket å være helt sikre på at barnet deres får den oppfølgingen som er nødvendig, sier hun.
Det samme sier fagleder for pp-tjenesten i Grimstad kommune, Astrid Glimsdal.
— Men bildet er nok sammensatt, sier Glimsdal.
Det er pp-tjenesten som utreder elevene og sammen med skolene avgjør hvilke tiltak som er hensiktsmessige.
Skal evalueres
— Har Grimstad-skolene gitt spesialundervisning til barn som ikke trenger det?
— Vi har fått større fokus på de elevene som virkelig trenger det. Elever med dysleksi, som har vært godt representert i spesialundervisningen, skal nå i større grad ivaretas innenfor den ordinære undervisningen, sier Glimsdal.
— Er det forsvarlig at så mange tas ut?
— Ja, når det gjøres i tett samarbeid med skole og foreldre. Det er innholdet som er viktig, ikke merkelappen. Så blir det spennende å se om dette har fungert når det har gått et skoleår, sier Glimsdal.
Startet prosjekt
Arbeidet med å redusere spesialundervisningen i Grimstad-skolene startet høsten 2011. I februar i fjor startet prosjektet som nå har gitt uventet raske resultater.
Prosjektleder Bjørg Løhaugen tror mange i skolen har tenkt at spesialundervisning er det eneste som nytter.
— Gjennom dette prosjektet har lærerne og andre blitt bevisste på at de selv faktisk har den kompetansen som er nødvendig, sier Løhaugen.
— Er dere sikre på elevene ikke fratas den oppfølgingen de har krav på?
— Vi er så sikre som vi kan bli, sier Løhaugen, som presiserer at foreldre, elever og pp-tjeneste er tett tilknyttet prosessen.