KRISTIANSAND: Da historiens 30. kirkemøte ble avsluttet i Kristiansand tirsdag ettermiddag, hadde de 115 delegatene vedtatt, forkastet og uttalt seg om sju mer eller mindre tunge, kirkelige spørsmål. Noen til mer innvortes bruk enn andre.

Minst tid brukte delegatene på å si ja til diakonenes antrekk når disse er i liturgisk tjeneste. Antrekket heter skråstola, og ble enstemmig vedtatt. Det ble poengtert at plagget ikke symboliserer status, men tjeneste. Dessuten fikk kirkerådet i oppgave å utrede tilsvarende antrekk for kantorer og kateketer.

Omtrent like lite tid brukte forsamlingen på å si amen til velsignelse av hus og hjem. Det vil si innføring av egen liturgi for den slags, med bakgrunn i omfattende forberedelser gjort gjennom saksutredning, høring og behandling i andre kirkelige organer. Samtidig ble det poengtert at tilsvarende liturgi for velsignelse av bil, båt eller fly, for den saks skyld, ikke vil komme.

Ungdommer

Stemmerettsalderen for kirkelige valg, i dette tilfelle valg til bispedømmeråd og dermed også til kirkemøte, tok noen flere timer. Her endte Kirkemøtet opp med å slippe ungdommen til, helt ned til 15 år. Videre er det klart at en nominasjonskomité i hvert bispedømme skal finne egnede kandidater, basert på minst 20 prosent under 30 år, minst 40 prosent av hvert kjønn og god geografisk spredning. Dertil skal de først plasserte representere bredde i forhold til aktuelle kirkelige spørsmål. Det gis også anledning til å etablere alternative lister.

I januar i år la et utvalg ledet av Sturla Stålsett fram en rapport, kalt "det livssynsåpne samfunn". Om denne uttrykte kirkemøtet særlig glede over tittelen, ved å poengtere at den dreier bort fra ideen om et livssynsnøytralt samfunn. Delegatene ber om tilrettelegging for at tro— og livssynssamfunn får bidra til integrering, verdier og kollektiv mening som et pluralistisk samfunn er avhengig av.. Og, at prinsipper for menneskerettigheter legges til grunn for en ikke-diskriminerende religionspolitikk.

Noe eldre

Den femte saken het "Kirke 18-30". I utgangspunktet en erkjennelse av at Den norske kirke sliter med å nå folk i utdannelse- og etableringsfase, når tenårene er på hell. Behandlingen på kirkemøtet munnet ut i en oppfordring til lokale menigheter om å vie denne aldersgruppen særlig oppmerksomhet.

Det viktigste punktet etter fjorårets grunnlovsendringer, og i praksis sluttstreken for Den norske kirke som statskirke, er å overføre virksomhets- og arbeidsgiveransvar for prester fra staten til kirken selv. Dette ble påpekt i vedtaks form, sammen med en forutsetning om at neste steg på skilsmisseprosessen blir en egen rammelov for kirken.

Innimellom snakket forsamlingen også om årets økumeniske generalforsamlinger.

Men mest tid brukte årets kirkemøte på den såkalte oljesaken.

Det har også Fædrelandsvennens utsendte gjort.