Noen idrettsutøvere klarer å prestere også etter at det egentlig skulle være tomt for krefter.
Det er noen ganger nettopp det som er forskjellen mellom suksess og middelmådighet.
— Når Marit Bjørgen, eller en Petter Northug i form virkelig tar i, er det ikke fordi de blir mindre sliten på slutten. Det er fordi de sender signaler fra hjernen til muskulaturen om å fortsette. Dette må utøverne trene på. Det gjøres til dels, men fokuset er ikke der, sier Christian Frøyd.
Frøyd er førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Før jul forsvarte han sin doktorgradsavhandling hvor han viser sammenheng mellom hjerne, hjerte og muskler når man skal prestere i utholdenhetsidretter enten du er toppidrettsutøver eller mosjonist.
— I Norge er det ofte maksimalt oksygenopptak og melkesyreterskel som blir fokus for utholdenhetstrening. Det er ikke nødvendigvis feil, men å ha fokuset alene der, blir feil, sier Frøyd.
Sliten, men ikke ferdig
Forbudte stoffer som amfetamin, bedrer ikke yteevnen til slitne muskler. Likevel er det en kjensgjerning at utøvere som bruker amfetamin presterer bedre.
I Frøyds forskning har han ved hjelp av elektrisk stimulering av muskulaturen vist at prestasjon er regulert av hjernen. Det handler mye om hvordan man kan få en sliten kropp til å prestere til tross for trøtte muskler. Vel å merke uten å bruke amfetamin.
- Er det slik at sliten muskulatur kan overstyres av hjernen?
— Delvis, men man kan også si at trøttheten i muskulaturen oppfattes mye sterkere av hjernen enn det som er tilfelle, spesielt hos mosjonister, men også hos eliteutøvere. I tillegg til følelsen av tretthet, vil forventning om det gjenstående arbeidet påvirke prestasjonsevnen. Hjernen fungerer som en brems på kroppen for å unngå overbelastning, sier Frøyd.
Hans doktorgradsavhandling heter Central and peripheral regulation og performance. Frøyd disputerte ved University of Cape Town i Sør-Afrika like før jul under veiledning av Tim Noakes. Noakes regnes som en av de første som trakk i tvil maksimalt oksygenopptak som det eneste avgjørende for prestasjon.
Et poeng for Frøyd er at det fortsatt er mulig å prestere på et høyt nivå, selv om man er utkjørt og har sliten muskulatur. Det er hjernen som bestemmer.
— Muskulaturens funksjon blir vanligvis dårligere utover i aktiviteten. Samtidig føler man seg mer og mer trett. Hvis man analyserer idrettsprestasjoner, så er det ikke en sikker sammenheng mellom tretthet i muskulaturen og hva utøveren presterer. De går ikke saktere og saktere på ski, eller løpere saktere og saktere. Idrettsutøvere gjør bevisste og ubevisste valg under aktivitet, men intensiteten er hele tiden submaksimal for å ha nok krefter igjen til slutten. Det viser at det er hjernen som regulerer prestasjonen, ikke trettheten i muskulatur eller mangel på energi, sier Frøyd.
Flinke toppidrettsutøvere
Han mener at signalene som går fra hjernen til muskulatur er en svært viktig faktor for den som skal prestere helt opp mot sitt optimale. Derfor mener han også at det er både viktig og riktig å trene på situasjoner som er lik konkurranser.
Forskeren sier at toppidrettsutøvere er flinke til å trene spesifikt på det som får dem til å yte mer.
— De har evnen til å sende enda flere signaler til muskulaturen om å gi det siste ekstra, sier Frøyd.
Han mener derfor at det er viktig at idrettsutøvere ofte trener på konkurranselik situasjoner, samtidig som man lærer seg fysiologiske og psykologiske teknikker som øker motivasjonen og evnen til å tåle ubehag slik at hjernens aktivering av muskulaturen øker
Det er ikke bare toppidrettsutøvere som kan bruke Frøyds funn om sammenheng mellom hjerne og muskulatur.
— Både toppidrettsutøvere og mosjonister kan dra nytte av dette. De valgene du gjør under aktivitet, har sammenheng med de forventningene du har til hva som kommer til å skje, sier Frøyd.
Må tenke helhet
Christian Frøyd mener at det er viktig å se helheten og at både fysiologi og psykologi virker sammen og må tas hensyn til. Han innrømmer at hans tanker om trening kan være omstridt.
— Det er lett for at jeg blir misforstått. Kan vi nå bare trene mentalt? Er ikke hjerte og muskler viktig nå da? sier en del kritikere. Men det er absolutt ikke dette jeg sier. Man kan få mer og bedre trening av hjerte, muskler og hele kroppen, inkludert hjernen, ved å tenke rett under utholdenhetstrening. Vi trenger trenere som har kompetanse om helheten i kroppen, sier Frøyd.