— Det er folk som jobber i barnehager som aldri burde jobba der. De har det ikke gøy på jobb, og de ønsker kanskje å jobbe et annet sted. Og noen burde faktisk gjøre nettopp det: finne seg en annen jobb, sa forsker Ingrid Lund til de rundt 120 frammøtte på Arkivet onsdag kveld.
Der arrangerte Redd Barna foredrag om mobbing i barnehager. Ingrid Lund og prosjektleder Marianne Godtfredsen brukte en time på å fortelle om funnene fra prosjektet «Hele barnet, hele løpet». Den tar for seg det lite belyste temaet mobbing i barnehager, og bygger på observasjoner og intervjuer med både ansatte, foreldre og ikke minst barn.
— Det er ikke det enkleste å intervjue femåringer, men dette har vi hatt svært profesjonell hjelp til, sa Marianne Godtfredsen. Rapporten er et sjeldent samarbeid mellom Kristiansand kommune, UiA, Sørlandet sykehus, Foreldreutvalg for barnehager og Foreldreutvalg for grunnopplæringen.
Krystallklare minner
Og voksnes manglende eller dårlige holdninger fikk altså en del fokus i det engasjerte foredraget.
— Jeg har tidligere jobbet mest med ungdom. Og jeg ble overrasket da 16-åringer fortalte meg i HD-krystallklare bilder om historier de husket fra barnehagen. Der hadde flere av dem blitt utsatt for mobbing både av voksne og barn. Ja, dere hørte riktig, sa Ingrid Lund.
Lett å skjule seg
— Det er stor forskjell på hvordan barnehager håndterer mobbing, men felles for dem vi har undersøkt er at alle er tilfreds med arbeidet de gjør med dette. Det er utrolig lett å skjule seg bak at man har et program mot mobbing, men det hjelper ingenting hvis ikke de voksne i barnehagen har de riktige relasjonelle holdningene, sa Godtfredsen. Duoen trakk fram flere tankevekkende observasjoner fra sine undersøkelser.
«De tror vi er venner»
— Lise på fire år sitter på en benk om morgenen. Hun er en av dem som lett blir oversett. Så kommer Anette på fem år og gir henne en klem og sier: «nå gir jeg deg en klem og så tror de voksne at jeg er venner med deg. Men jeg er ikke det». Jeg hører det går et sukk gjennom forsamlingen nå, og jeg spør: skal vi vente med å bryte dette mønsteret til syvende klasse, sa Godtfredsen.
Bøtte med kjeft
— Se for deg ei lita jente som er litt masete, slik at de voksne lett avviser henne. Så går hun ut og forsøker å leke med de andre barna, men de skyver henne vekk slik at hun blir sittende alene i et hjørne av sandkassa. En gutt klatrer opp i et stativ. Jenta tømmer en bøtte full med sand og vann i hodet på ham, og det er dette de voksne ser. Hun får en uhorvelig kjeft, og så blir hun plassert på en benk. Men hva om dere som voksne hadde blitt avvist tolv ganger i løpet av en dag på arbeidsplassen? Hadde ikke dere også hatt lyst til å tømme en bøtte på noen, spurte Ingrid Lund.
— Det er ikke kjeft barna trenger. De trenger varme, tydelige voksne. For hva løser det å sitte på en benk og tenke deg om når du har bøtta full? Det er ikke godt å tenke når du ikke får noen veiledning om hva du skal tenke, avsluttet Marianne Godtfredsen.