— Nå kan jeg være med på en fotballkamp med ungene og trenger ikke stå opp klokka 5, smiler Torbjørn Helle.
Følg FVN Mandal på Facebook, klikk her!
Bonden i Audnedal har sammen med kona Gunn Elise investert åtte millioner kroner i en ny driftsbygning på 1200 kvadratmeter, full av hjelpemidler som gjør livet lettere både for bonde og dyr. Se video fra fjøset — klikk på bildet øverst!
Vi fant ut at skulle vi henge med, måtte vi investere
Det er mye penger. - Men vi fant ut at skulle vi henge med, måtte vi investere. Det er et krevende yrke på mange vis, sier kona Gunn Elise. Hun jobber som kirkeverge i Audnedal, men nå planlegger hun å slutte med det og bli bonde på heltid.
I kø for å bli melket
Bare melkeroboten koster 1,4 millioner kroner alene. Kyrne går og får seg melket når de vil, døgnet rundt.
Mens vi ser på, samler kyrne seg tålmodig foran slusen inn til melkingen. Straks en har gått inn, går porten bak igjen. Det er spesielt kraftfôret de får mens de blir melket, som frister dem inn i båsen.
— Men vel så viktig for mange er det jo at de har melkespreng og vil lette presset, sier Torbjørn Helle.Etter at kua har gått inn, leser roboten av en chips i halsen på dyret. Der finner den ut om kua nylig har blitt melket. Dersom det har skjedd, blir den nemlig ikke melket igjen. Kraftfôr får den heller ikke, i stedet vanker det et lite strømstøt for å få den ut igjen.
- Flere prøver seg for få mer mat, men det går ikke, sier han.
De som blir melket, får det gjort ved at roboten leter seg fram til spenene via infrarødt lys.
Kan sjekke brunst
Bak maskinen kan Helle via en skjerm sjekke om juret på dyrene er i god stand, om de har spist mens de ble melket og om noen er i brunst.
Det eneste bonden må gjøre, er å skifte filtrene i maskinen et par ganger i døgnet. Resten går av seg selv.
— Jeg trenger kanskje 2- 3 dager på å lære opp kyrne hvordan de skal la seg melke, sier Helle.Kraftfôr får de mens de melkes, grovfôr eller gress får de via maskinen som går i midtgangen mellom båsene. Helles jobb blir å hive rundballer bakpå jevnlig. Deretter, hver tredje time døgnet rundt, går maskinene med mat til kyrne.
— Kyrne regulerer selv hvor mye de spiser, og det skal aldri være tomt for gress. De får så mye de vil ha, sier Helle.
Fôremaskinen koster 400.000 kroner i innkjøp.
Møkka-robot
Mellom kyrne jobber også en møkk-robot i herdig. Den ligner slike som klipper plenen til mange. Denne er imidlertid mange hakk større og dyrere: 100.000 kroner. Maskinen lader seg opp på en ladestasjon, og så kjører den rundt og skyfler møkk ned i kjelleren - døgnet rundt.
— Vi hadde jo ikke gjort annet om vi selv hadde måttet måke møkka, ler Gunn Elise. Maskinen skaper et friskt og rent miljø i fjøset, siden den raskt får unna avføringen. Nede i kjelleren blir møkka rørt sammen og klargjort for gjødselsbingen like ved fjøset.
Foretrekker å være inne
Dyrene kan gå utendørs når de vil, men det skal lite til for at de foretrekker å være inne. Med litt regn i lufta eller varme over 20 grader, har de det best innendørs.
I et hjørne henger en kraftig børste ned fra taket. Straks en av kyrne kommer i nærheten, begynner den å surre. Da går de inntil, blir ren og blir klødd.Bygningen har en egen kontoravdeling med kjøkken. Her kan bøndene sitte med pc'en og ha full kontroll på hvordan dyrene har det. Et effektivt klimaanlegg sørger for at det er luktfritt i denne avdelingen.
Mye arbeid likevel
Men ikke tro at bøndene sitter arbeidsledige med dette utstyret innabords.
— Hehe, nei, det er masse arbeid. Riktignok er det en del arbeid vi slipper, men dyrene skal passes på, maskinene skal vedlikeholdes og bygningen ettersees, sier Torbjørn Helle.
Gjør det letter å bli bonde
Men teknologiutviklingen i landbruket gjør det lettere for unge mennesker å bli bonde. Det mener Cathinka Jerkø, rådgiver i Tine og bonde i Øvrebø.
Teknologien bidrar til at man blir mer fristilt
— Mange blir skremt av å begynne som bonde når de vet hvor bunden man blir til gårdsdriften. Teknologien bidrar til at man blir mer fristilt, sier hun.
For eksempel går det an å laste ned applikasjoner til mobilen, som på direkten kan gi oversikt over det som foregår i fjøset. — Dermed kan man ha en avløser i fjøset og samtidig følge med på driften på en helt annen måte enn før, sier Jerkø.
- Mer enn bare teknologi
— Norsk landbruk er svært flinke til å fornye seg innen teknologi, sier Birte Usland, leder av Vest-Agder Bondelag. Men det kan for mange være en utfordring å få til, siden det er dyrt.
— Dessuten er det ikke nok å fornye seg teknologisk. Det er vel så viktig å holde seg oppdatert på hvordan jorda kan drives på en klimasmart måte, sier hun.Usland mener det forskes for lite på området. - Det nytter ikke å ha den flotteste traktoren, dersom man ikke er oppdatert på hva som er den beste måten å drive jorda på, sier hun.
Hun mener myndighetene har hengt seg for mye opp i at dersom landbruket drives i store nok enheter, så blir matproduksjonen mest effektiv.
- Det er nødvendigvis ikke riktig. Gårdene må tilpasses stedene de ligger, påpeker hun.