– Historien er unik, og det var fantastisk å få den hjem igjen.
Lokalhistoriker og spillemann Paul Sveinall fikk satt punktum for den særegne historien som har versert i bygdemiljøene i årevis.
Mystisk besøk
Svartefela ble i første halvdel av 1800-tallet til hos felemaker Søren Fleskåsen i Finsland. Han hadde ei tid vansker med å skaffe seg skikkelig materiale til felene. En kveld skal det ha kommet et mystisk besøk i verkstedet, en kar som leverte en pakke materialer inntullet i tøy. Da Søren skulle hente betaling, var den enøyde mannen borte vekk. Søren laget ei fele av materialet, men det var så elendig at han måtte s
kjule skavankene ved å beise den svart.
Jeg har den svarte fela i kjelleren min
Bryllupsfester og andre spilleoppdrag endte i krangel og slåsskamper hver eneste gang, og mange ble overbevist om at fela var forhekset og ga den derfor navnet Svartefela.
Fela tok liv
Etter hvert tilbød spillemannen Nils Stubstad elleve daler for den onde fela, og det endte i handel.
– På Greibesland i Øvrebø skulle det feires stort bryllup i tre dager til ende. Da Nils spilte opp til dans ute på gårdstunet, ble dansen mer enn heftig hos de festglade ungdommene. Bruden ble redd og ville ha spillemannen innomhus. Ungdommene reagerte sterkt, ville ha mer musikk og tok tak i fela under basketaket. Svartefela ble knust og et par karer hoppet på brystet til Nils Ubostad da han falt utfor trappa. Tre
dager senere døde spillemannen. Folk trodde senere at onde krefter hadde hentet fela, for borte vekk var den, forteller Paul Sveinall.
Etter å ha lest lokalhistorikeren Jon Åsnes skildringer om bryllupet, startet Sveinall jakten på Svartefela. Over 150 år etter at den forsvant, ledet sporene til Svein Stray. Han kunne fortelle, på bakgrunn av farens nedtegnelser, at restene av fela havnet i USA.
Lå i en kjeller
"Jeg har den svarte fela i kjelleren min", mailet Dorothy Roiseland fra Iowa.
– En fantastisk følelse, sier Sveinall om dagen da mailen fra Dorothy kom.
Han hadde aldri fått fred dersom han ikke hadde fått svar på hvor fela hadde tatt veienSvartefela havnet i USA etter at spillemannen Nils Stubstads halvbror tok den med som et minne da han utvandret til South Dakota. Sønnen hans overtok Svartefela , og ga den videre til en av sine sønner.
– Vedkommende er død, men denne sønnen var gift med Dorothy i Iowa, forklarer Sveinall. Hun lot oss få låne fela for å få den restaurert.
– Jeg måtte bare få høre lyden av den, men fela måtte først bygges totalt om igjen. Den var spjæret og veldig ødelagt før felemaker Øystein Rød i Grimstad maktet å gi den nytt liv.Før Paul Sveinall sender fela tilbake til kjelleren i Iowa, skal den aller først brukes i Kilden i april. Egdedans er et treårig folkedansprosjekt, og bruken av Svartefela er den store finalen i prosjektet for folkedansende ungdom. Fra før er fela testet av profesjonelle musikere.