Returkraft tar 1750 kroner for hvert tonn som renovasjonsselskapene leverer. Regningen går til innbyggerne gjennom renovasjonsgebyret.

— Vi har fått tilbud om å levere avfallet til Sverige for under halve prisen. Der koster det 650 kroner, sier Alf Gottfred Møll, daglig leder i renovasjonsselskapet Maren (Mandalsregionens renovasjonsselskap).

Mandag møtte Maren Returkraft i voldgiftsretten for å få ned prisen hos Returkraft.

Gjennom en kontrakt med Returkraft er de forpliktet til å levere avfallet dit. Det samme er de fleste andre kommunene i landsdelen.

— Det var ingen ting jeg heller ville enn å levere avfallet til Returkraft, men da må de ta priser vi kan akseptere, sier Møll.

Søppelstrid

Maren mener de betaler mer for avfallet enn det de har blitt enige om. Det dreier seg om store summer:

• Maren mener at de har blitt krevd for seks millioner mer enn de skulle. Pengene har de holdt tilbake.

• Skulle Maren få gjennomslag, vil de i hele kontraktsperioden betale vesentlig mindre enn i dag. Ifølge Maren kan det dreie seg om rundt 30 millioner.

Returkraft

I voldgiftsretten mandag ble det full gjennomgang av hvordan det som var en stor miljøsatsing ble et forbrenningsanlegg med store underskudd.

Dette blir dekket ved at renovasjonsselskapene må betale mer for å levere avfallet og at renovasjonsgebyret dermed øker.

Returkrafts prosessfullmektig, Ole Magnus Heimvik, gjentok i retten det som hele tiden har vært Returkrafts syn: Forbrenningsanlegget ble bygd som et miljøprosjekt for å kunne håndtere innbyggernes avfall etter at deponiforbudet ble innført.

— Her satt alle avfallsselskapene med et problem, så kom man med en fellesskapsløsning om hvordan man så for seg et samarbeid, sa han.

For stort

Returkraft ble bygd for å ta imot langt mer avfall enn det innbyggerne leverer. Grunnen var at de forventet en økning. Den delen av kapasiteten som ikke ble brukt til husholdningsavfall, blir brukt til næringsavfall der det er fri konkurranse og lave priser.

Finanskrisen gav mindre vekst i husholdningsavfallet enn ventet. Stort tilbud ved svenske anlegg får skylden for lave priser på næringsavfall.

Returkraft måtte derfor øke prisene på husholdningsavfall til 1750 kroner.

— Returkraft var bygd for husholdningsavfall, men bruker restkapasitet til å ta imot næringsavfall. Dette bidrar til de faste kostnadene ved anleggene, sa Heimvik.

Annen versjon

Men Maren mener at de nå får regningen for at Returkraft har feilberegnet hva de vil få inn på næringsavfall og at de har låneavtaler som gir høye renteutgifter.

De mener ikke at de skal ned på markedspriser, men at riktig pris etter kostprinsippet er rundt tusen kroner.

De mener Returkraft ikke har anledning til å gi innbyggerne regningen med å ta en pris på avfall som er nesten tre ganger så høy som næringsavfall.

— Det man ikke tar inn i behandling av næringsavfall kan man velte over på husholdningene. Så husholdningene må betale det man taper på næringsavfall, sa Marens prosessfullmektig Bjørn Stordrange.

Kan gi høyre avgift i Kristiansand

Det er usikkert hva som vil skje med renovasjonsgebyret i de andre kommunene i Agder hvis Maren vinner.

• Det kan føre til at Returkraft kan ta mindre for avfallet fra husholdningene i hele Agder og at renovasjonsgebyret går ned. En lignende strid om nye avfallsforskrifter kan gi samme resultat.

• Det kan også føre at det kun er Maren som betaler mindre. Ifølge daglig leder i Avfall Sør, Sigurd Tvedt, kan resultatet bli at Kristiansand og nabokommunene da må betale mer.

Kristiansand og nabokommunene er eiere i Returkraft gjennom Avfall Sør. De vil uansett bli sittende med regningen hvis saken fører til nye underskudd ved Returkraft som eierne må dekke.

— Jeg vil ikke spekulere i framtidige konsekvenser. Det er mye som skjer i bransjen og vi får håndtere det etter tur, sier Returkrafts styreleder Tormod Vågsnes.