OSLO: For nordmenn flest er trolig den skjerpede sikkerheten ved kaianlegg og på flyplasser den mest merkbare endringen som er skjedd.

Fysiske stengsler ved blant annet cruisebåtterminaler i det store byene ble innført etter at FNs sjøfartsorganisasjon IMO raskt fikk på plass nye regler, den såkalte ISPS-koden, som en direkte følge av 11. september-angrepene.

Skjerpede sikkerhetskontroller har gjort flyturene mer omstendelig for reisende i Norge, med sikkerhetssjekk også på de minste flyplassene.

Ikke ferdig – Det har vært en dramatisk skjerping av kravene. Fra en sikkerhetskontroll basert på stikkprøver på de største flyplassene, og ingenting på de små, før 11. september 2001, til i dag at alle reisende og ansatte kontrolleres hver gang de skal innenfor slusene, sier administrerende direktør Sverre Quale i Avinor til NTB.

Ombyggingen av flyplassene og de løpende tiltakene har gjort flybillettene 40 kroner dyrere, og Avinor er ennå ikke ferdig med å oppgradere alle lufthavnene til den påkrevde standarden.

– Den nye standarden krever høyere gjerder, og når vi nå utvider rullebaner på regionalnettet må nye gjerder på plass. Det tar et par-tre år før vi er i mål, men vi er i dialog med Luftfartstilsynet om tilpasninger tidsmessig, sier Quale.

Også Posten har innført strengere regler for kontroll av brev og pakker etter WTC-angrepene, mens sikkerhetsklarering er blitt vanlig for tusenvis av jobber i industrien, særlig innen olje og energi.

Nye lover

Endringene som er gjort i lovverket er mindre synlige, men kanskje av større betydning. Politiloven, Straffeloven, Straffeprosessloven og Finansieringsvirksomhetslover er alle fått tillegg som følge av terrorsituasjonen.

Politiet har fått tilgang til nye metoder, som teknisk sporing, romavlytting, hemmelig ransaking og avansert dataovervåking.

– Med de nye metodene er vi bedre stilt for å forhindre terrorangrep. Det er det forebyggende som er viktigst for oss. Idet en bombe smeller er det for seint, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NTB.

Etter at al Qaida-ideologen Ayman al-Zawahiri 21. mai 2003 og 1. oktober 2004 nevnte Norge blant målene for terroranslag, trolig på grunn av engasjementet i Afghanistan, hevet PST det generelle trusselnivået i Norge fra lavt til moderat.

Lavt trusselnivå

– Det var også en del andre hendelser som gjorde at vi valgte å sette den opp. Al-Zawahiri var en av grunnene, de andre kan jeg ikke kommentere, sier Bernsen.

Først i juni ble nivået senket til lavt igjen, et nivå landet også lå på etter angrepene for fem år siden.

– Det er først de siste to årene vi har gått ut og offentliggjort det generelle trusselnivået. Men vi har aldri vært høyere enn moderat, sier Bernsen, som understreker at nivået har vært høyere for objekter og spesielle steder i Norge. Dette er imidlertid konfidensiell informasjon.

– Vi kartlegger aktører som ønsker og har kapasitet til å gjennomføre terroranslag. I dag har vi ikke kunnskap om at slike aktører finnes i Norge, sier Bernsen.