Trondheim: Ordningen med prikkbelastning ble innført fra 1. januar 2004. Representanter for både politiet, Vegdirektoratet og Trygg Trafikk har i uttalelser i mediene allerede trukket konklusjoner, og hevdet at prikkbelastning har ført til redusert fart og færre ulykker.

– Det er ikke tvil om at prikker i førerkortet fører til at bilførerne blir mer forsiktige, sa direktør Leiv A. Ellefset i Trygg Trafikk til NTB i januar i år.

Samtidig kalte han ordningen «et av de viktigste trafikksikkerhetstiltak som er innført de senere år». Da hadde 167.000 norske bilførere fått én eller flere prikker, og 23 bilførere hadde mistet førerkortet for seks måneder, etter å ha fått åtte prikker.

En annen konklusjon

I et notat til Samferdselsdepartementet, som er oppdragsgiver for undersøkelsen, trekker SINTEF følgende foreløpige konklusjon, på grunnlag av tall fra «førperioden» 1990-2003 og året 2004:

– Det er lite som tyder på at den reduksjon i fartsnivå og antall drepte og hardt skadde vi har hatt fra 2003 til 2004, kan spores tilbake til innføringen av prikkbelastningsordningen 1. januar 2004. SINTEFs datamateriale – fra 12 fartsmålepunkter i ti fylker – viser at det fra 2003 til 2004 var en nedgang i gjennomsnittsfarten på cirka 1 prosent. I samme tidsrom var det en nedgang i antall drepte og hardt skadde på cirka 3 prosent.

Likevel trekker SINTEF-forskerne Kristian Sakshaug og Thomas Engen en annen konklusjon enn direktøren i Trygg Trafikk og de representanter for politiet og Vegdirektoratet som har uttalt seg til pressen.

– Langsiktig trend

– Nedgangen i antall drepte og hardt skadde fra 2003 til 2004 føyer seg inn i en langsiktig trend hvor det siden 1998 har vært en kraftig nedgang. Gjennomsnittsfarten har i samme periode vært bortimot konstant, når vi ser bort fra den mindre nedgangen fra 2003 til 2004. Det er derfor sannsynlig at nedgangen i antall drepte og hardt skadde ikke skyldes endringer i fartsnivået. Dette gjelder også om en ser på utviklingen fra 2003 til 2004, skriver forskerne.

I notatet blir det også påpekt at nedgangen i gjennomsnittsfart fra 2003 til 2004 har kommet i vintermånedene november – mars, mens nivået i resten av året var omtrent uendret.

– Det er derfor mer sannsynlig at nedgangen kan skyldes dårligere kjøreforhold om vinteren i 2004 enn i 2003. Noen informasjoner som kan bekrefte dette har vi imidlertid ikke hatt tilgjengelig, heter det.

Som ledd i evalueringen av ordningen med prikkbelastning skal SINTEF fortsette med nye undersøkelser i år og i 2007. Blant annet skal det foretas intervjuer av trafikanter og ansatte innen politiet og veietaten, opplyser prosjektleder Trine Marie Stene til NTB.

Målepunkter

Utviklingen i gjennomsnittsfarten bygger på målinger som er utført på følgende12 målepunkter:

50-soner: Hesselberggate, riksvei 354 i Telemark,

Moberg, E 39 i Hordaland,

Guldbergaunet, riksvei 762 i Nord-Trøndelag.

60-soner:Nordre Brauter, riksvei 175 i Akershus,

Vassenden sør, Gran, riksvei 4 i Oppland,

Gansås, riksvei 83 i Troms.

80-soner:Elvestad vest, E 18 i Østfold,

Mjøsbrua øst, E 6 i Hedmark,

Gullbotn, Riksvei 7 i Hordaland.

90-soner:Hanekampen, riksvei 3 i Hedmark,

Veilund, E 6 i Troms,

Auglend, E 39 i Rogaland.