Fjellmannsvegen går ikke høyt til fjells, og noe særlig til vei er det heller ikke. Historien bak navnet er altså en helt annen: I hundrevis av år var dette rideveien folk fra Åseral og Setesdal brukte for å komme til kysten, før det ble bygd vei til Setesdal i 1830-årene. I dag er dette en forholdsvis lite brukt tursti, men fremdeles kan man en del steder ane uthulingen i terrenget etter hestenes kløver. Fagfolk kaller dette for en hulvei. — Nei, i sommer har det vært lite trafikk forbi her, sier Torkjell Ågedal. Han bor høyt til værs på gården Vollan på Øvre Eikeland, ett av stedene hvor det er greit å starte en tur på Fjellmannsvegen. Bilveien slutter ved huset til Ågedal. Herfra er det først traktorvei, deretter en blåmerket sti videre sørover mot Bringsvær. Enkelte steder må man lete litt etter blåmerkene for å finne traseen, noe som også forteller sitt om at Fjellmannsvegen ikke er mye benyttet lenger.Fortsatt brukes imidlertid den gamle rideveien som nettopp det. Hestelortene legger ferske innover i terrenget, og snart møter vi jenter på hesteryggen på vei tilbake til Eikeland. Fra Eikeland er det 4,5 km ned til Bringsvær leirskole. Den siste kilometeren går man på grusveien langs det vakre Røynelandsvannet. Her er det dessuten fint å spise matpakka nede i vannkanten.Bringsvær, som nå er leirskole for Kristiansand kommune, er egentlig en gammel gård hvor det har vært gårdsdrift siden 1600-tallet. Leirskolen ligger ved Røynelandsvannet og har en fin badeplass og et stort og trivelig uteområde. Turen fra Eikeland til Bringsvær gjør man unna på halvannen time i behagelig tempo. Dermed er dette en veldig passelig søndagstur, for man må gå tilbake til bilen samme vei. Det er greit å finne parkering på Hægeland og gå kilometeren ned til Eikeland på gang- og sykkelveien. Men i helgene vil man trolig også finne parkeringsplass ved Eikeland skole.Vil man gjøre søndagsturen lenger, går det merket sti fra Bringsvær opp til Ropstadknuten, hvor man i klarvær kan se til 19 kommuner - fra Farsund i vest til Grimstad i øst.Midt-Agder Friluftsråd har laget en brosjyre om Fjellmannsvegen som det er lurt å ha med i sekken. Det er funnet oldsaker og registrert gravhauger flere steder på etappen mellom Eikeland og Bringsvær, og brosjyren forteller hva du bør se etter langs veien. Vi sakser litt informasjon herfra om den historiske veien: «Før Kristiansand ble anlagt, var et av endepunktene Odderneset med tingstue og lasteplass ved utløpet av Otra. Veien over Skipmannsheia, mellom Mosby og Kile, kan være over tusen år gammel. Fra 1641 økte trafikken langs Fjellmannsvegen, og Kristiansand ble viktig for sæbyggane (folk fra Setesdal). Her omsatte setesdølene sine produkter og fikk med seg «kjøpevarer» på hjemvei.»Det nærmer seg nå 20 år siden Fjellmannsvegen ble gjenoppdaget og merket som turløype. I de første årene var den mye brukt av turfolk, forteller en av dem som var med på merkingen, Torfinn Hageland. Han har skrevet bok om «Gamle veier i Vest-Agder» og vet det som er verd å vite om Fjellmannsvegen.Hageland forteller at veien er merket fra Slettefet i Hornnes til Kjærrane og Suldalen i Kristiansand. - Det er en fin tur å gjøre på to dager, sier han. Første dagen kan man gå fra Slettefet til Bringsvær og overnatte i leirskolens lavvo, forutsatt at man ringer på forhånd og gir beskjed. Andre dagen kan man gå videre sørover til Kjærrane og byen.- Fjellmannsvegen er trolig en kortere og rettere vei enn dagens riksvei, for dølene gikk jo over alle heiene. Stien går mest over heier, og flotte utsiktspunkter er det få av. Men det er mye småidyllisk langs veien, forteller Torfinn Hageland. Egentlig gikk Fjellmannsvegen helt nord til Bykle, og Hageland forteller at Byklestigen i sin tid var en del av den. Veien gikk over Setesdal vesthei, ned på Ose, opp på heia igjen på Uppstad i Hylestad og ned i lavlandet ved Åmli i Valle. Tekst: Gro Selandgro.seland@fvn.no - 38 11 33 24