Abraham kjenner vi. Og Moses, og David, og Peter, og Paulus. Men Bibelen omtaler godt over 3000 ulike personer, og i denne ukens andakter trekker jeg fram noen av dem. Kanskje mange av oss trenger andre identifikasjonsfigurer enn bare de største heltene?Dagens navn er Tabita, på gresk Dorkas (Apg 9,36-42). Hun bodde i den israelske havnebyen Jaffa. Tabita hadde gjort mye godt og tatt seg av de fattige. Dessuten må hun ha vært flittig og fingernem, for vi leser at hun hadde sydd både kapper og skjorter. Nå var hun død av sykdom. Kvinnene som stod rundt henne hadde stelt henne og lagt henne «i et rom ovenpå», og var samlet i tårer rundt hennes båre. Riktignok blir Peter tilkalt og vekker henne opp fra de døde, men det er ikke mitt poeng her. Poenget er at Tabita i denne vakre, lille notisen blir fremhevet som forbilde — sånn i all beskjedenhet. Hun blir kalt disippel, hennes praktiske, diakonale tjeneste blir lagt merke til, og hun blir hedret og sørget over etter sin død. Kjære Gud, takk for alle mennesker over hele verden som i ditt og kjærlighetens navn trofast besøker ensomme, har tid til å prate, koker kaffe, smører mat, tørker feberhete panner, steller sår og vasker gulv og slitne kropper. Takk for dem som har et trygt fang for de foreldreløse og et oppmuntrende smil til de motløse. Takk for dem som ser muligheter i mennesker som andre har gitt opp. Takk for alle rause, glade givere. Takk for dem som møter dine minste små med omsorg og respekt. Lær oss å se dem og sette pris på dem.Kathrine Tallaksen Skjerdal