KRISTIANSAND: Menighetsrådene og fellesrådene på Agder sier det samme — flertallet vil beholde statskirken. Det vil også bibelgruppen på Justvik:

— Dette engasjerer, sier Per Birkeland, leder for bibelgruppen som møtes en gang i måneden.

Tirsdag kveld var Eva og Edvard Skovly i Dalsveien vertskap. Temaet skulle ha vært diakoni.

I stedet tok de åtte medlemmene utfordringen på strak arm, da Fædrelandsvennen inviterte seg selv for å snakke om statskirkens fremtid.

Tre alternativer.

Gruppeleder Per Birkeland printet ut fire sider fra internett, delte ut, og sa at det i korthet er disse tre alternativene statskirkens fremtid handler om:

En modernisering av dagens statskirke.

En ny kirkeordning med statskirkelige trekk, men med ny kirkelov.

En fullstendig avvikling, der kirken rettslig behandles som andre trossamfunn.

I Dalsveien fikk dagens statskirken flertall. Fire i bibelgruppen ønsker å beholde nåværende ordning. To ønsker alternativ to, en mykere versjon, der kongens kirkestyre overføres til Kirkemøtet, og to ønsker en fri folkekirke, altså alternativ tre.

4 - 2 - 2, altså, et resultat som også gjenspeiles i høringsuttalelsene fra menighetsrådene i Agder.

Begrunnelser

  • I 1960-årene ville jeg ha sagt nei til statskirke. Siden er mye endret. Nå synes jeg alternativ to ser greit ut, sa Edvard Skovly.

— Jeg har lenge gått for alternativ tre. Statsråd Giskes folkekirke kan jo være litt av hvert, mente Alf Andersen.

— Mitt syn er en modernisert statskirke, der kirken selv kan ansette flere enn i dag, sa Reidun Kostøl.

— Jeg kan godt være enig i flere statskirkelige trekk. Men biskopene må ansettes av kirken, syntes Eva Skovly.

— Mitt høyeste ønske er avvikling av statskirken. En kirke kan ikke styres av en verdslig statsmakt, sa Magnus Osen.

— Hjertet brenner for en åpen og inkluderende kirke for alle døpte. Jeg er lite villig til å rokke ved dagens ordning, sa Aslaug Birkeland.

— Jeg ser mørkt på økonomien hvis alternativ tre velges. Jeg ender vel på dagens ordning, selv om jeg frykter utviklingen, påpekte Lillian Reitan.

— Kristendom bør fortsatt forankres i Grunnloven. Hundre prosent for statskirken er jeg ikke. Men den modellen virker likevel mest positiv, mente Per Birkeland.

Så skjenket de eplemost i glassene og utfordret hverandre med nye spørsmål og svar.

Alle ønsker de en kirke med døren høy og porten vid, en kirke som rommer langt flere enn de tre til fire prosentene som oppsøker den regelmessig nå.

Det store spørsmålet er om målet best nås med eller uten staten i ryggen.