KRISTIANSAND: — Ja, vi må kutte mellom 35 og 40 lærerstillinger hvis rådmannens foreløpige signaler går igjennom. Det er nesten en lærer ved hver skole. Situasjonen er kritisk, sier skoledirektør Marie Føreland til Fædrelandsvennen. 18 millioner

Rådmannen orienterte politikerne tidligere i uken om hvordan han vil legge opp neste års kommunale drift.Og der poengterte han situasjonen for skolen, hvor han planlegger å kutte 18 millioner kroner neste år.Årsaken er at politikerne faktisk har bestilt så kraftige kutt. Det gjorde de gjennom budsjettbehandlingen i fjor.Da lå det an til effektivisering på to prosent, eller 16 millioner kroner.Flertallet av KrF, Ap og SV sa tvert nei, men de greide bare å finne 12 millioner kroner for 2006. De la selv inn kuttene i 2007, 2008 og 2009. Samtidig sa de at skolen må effektivisere én prosent ytterligere fra 2007. Vil ikke stoppe det

— Ja, vi gjorde det, men jeg mener drastiske kutt er helt umulig å gjennomføre politisk, sier leder i oppvekststyret, KrFs Jørgen Kristiansen.- Men da er det vel bare å vedta det?- Nei, vi skal ikke blande oss opp i rådmannens vurderinger omkring handlingsprogrammet nå i juni, men i løpet av høsten bør han få klare politiske signaler om at drastiske skolekutt ikke er noe ønske fra oss i flertallet, sier Kristiansen.De siste årene har skolekutt vært tema hver eneste høst. Rådmannen har foreslått kutt, foreldrene har reagert, og politikerne har bremset kuttene. Året etter har prosedyren gjentatt seg. Krever forutsigbarhet

Leder i kommunalt foreldreutvalg, Knut Owing, mener politikerne bør manne seg opp til mer forutsigbarhet.- Rådmannen følger egentlig bare ordre. Det er politikerne som bør finne penger for flere år ad gangen. Det er en veldig kraftkrevende øvelse for foreldrene å ha denne kampen hver høst, sier Owing, selv om han selvsagt er glad for at politikerne hvert år har lyttet til foreldrene og stanset reduksjonene.Skoledirektør Marie Føreland sier kutt først og fremst vil ramme lærertetthet. Det er stillinger som kan kuttes.- Vi sender om få dager ut brev til rektorene om hvordan signalene for neste år er. Den enkelte rektor må forholde seg til det, sier Føreland.Den store utfordringen for rektorene er å spå hva politikerne gjør i desember når budsjettet vedtas. For rektorene begynner driftsåret i august, og må dermed ta høyde for det som kan komme.