Etter at terroristen Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker på Utøya i 2011, har debatten om ny våpenlov og våpenforbud gått høyt i Norge.
22. juli-kommisjonen ville forby halvautomatiske våpen. Alt i fjor sommer varslet Regjeringen ny våpenlov, men flere partier på Stortinget er mot et totalforbud.
Massedrapsmannen var utstyrt med en Glock-pistol og en Ruger Mini-rifle med bajonett og rødpunktsikte. Pistolen og geværet hadde han skaffet på lovlig vis fra norske våpenhandlere. Riflen, som han kjøpte i 2010, er halvautomatisk. Terroristen oppga at den skulle brukes til storviltjakt på rådyr.
Nye våpentall viser vekst
Nye tall Aftenposten har fått innsyn ifra politiets våpenregister viser at det nå er 1,329 millioner private skytevåpen registrert på private våpenkort i Norge.
Det er over 90.000 flere våpen enn i november 2011, da tallet forrige gang var oppe i forbindelse med et forslag til ny våpenlov.
Antall private våpeneiere har imidlertid holdt seg stabilt. Totalt er det 486.028 private våpenkort med våpen i Norge nå.
Og blant distriktene som har flest våpen finner vi også to tradisjonelle jaktfylker: Hedmark og Agder.
Nesten en halv million jegere
I Norge er våpenkulturen i svært stor grad preget av og bygget opp rundt jakt- og sportsskyting.
Nesten en halv million nordmenn sto oppført i Jegerregisteret ved utgangen av jaktåret 2015/2016.
– I Norge er all våpenbruk knyttet opp mot legale og ønskede aktiviteter i samfunnet. Man får ikke kjøpt våpen med mindre man har behov for det, sier Vidar Nilsen jaktskytekonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
– Vi har mange jegere og konkurranseskyttere i dette landet, og de trenger et verktøy, sier Nilsen, som også satt i Våpenlovutvalget.
Han mener Norge har en grundig jegeropplæring og strenge krav til oppbevaring og skikkethet for å kunne erverve våpen.
– Vi har en veldig god våpenkontroll, mener Nilsen.
Sportsskyting regnes som en av de eldste organiserte idrettene i Norge. Arild Groven, generalsekretær i Norges Skytterforbund, mener vi har gode krav til sikkerhet og oppfølging av våpenbruk i Norge.
– Vi har en veldig lang, god og trygg våpenkultur i Norge, og våpen erverves kun til jakt og sportsskyting, sier Groven.
Han tror økningen i registrerte våpen skyldes at nordmenn får stadig bedre råd.
– Før hadde man kanskje én rifle til både rådyr og elg. Nå kjøper man isteden flere våpen, sier han.
Skytekino og skytedate
Det kan nok Oslo Skytesenter skrive under på. Senteret som åpnet for fem år siden, har hatt en solid omsetningsøkning, fra ca. to millioner i 2011 til 20 millioner i 2016.
– Økningen skyldes at vi har satset på attraktive aktiviteter som ikke finnes andre steder, understreker daglig leder Willy Røgeberg.
Han tar oss med ned i skytekinoen. Filmen viser villsvin som lunter mellom trærne i en skog. Her kan jegere øve seg før de drar på jakt.
I tillegg til at Røgeberg selger våpen til jakt på alt fra elg, hjort, reinsdyr til ryper og skogsfugl, kommer mange for å trene, skyte på riflebanen, luftvåpenbanen eller med pistol. Dessuten arrangeres skytedate, cowboyskyting, skyteutdrikningslag – alt under oppsyn av kyndig personale.
Stor-Oslo Skyteklubb leier lokaler i Oslo Skytesenter, og ifølge Røgeberg har klubbens medlemsmasse på fem år økt med flere hundre til ca. 1000 medlemmer.
– I Norge har det alltid vært mye våpen, det har med jaktkulturen å gjøre. Folk flest i Norge har respekt for våpen og har bra våpenkultur. Vi opplever knapt at folk kommer for impulskjøp, det er uansett ikke lov, sier Røgeberg som mener at lovene er strenge nok.
– Problemet er ikke alle som har registrerte våpen, eller hvor mange våpen de har, problemet er alle dem som ikke er registrert. Det er bekymringsfullt.
Få drap med skytevåpen i Norge
Og selv om det er over 1,3 millioner våpen i Norge, er det relativt få drap som utføres med skytevåpen.
Fra 2012 til 2016 ble 154 personer drept i Norge, ifølge Kripos. Kun 15 av dem er utført med skytevåpen.
I en oversikt fra 2007 gjort av GunPolicy, var Norge på 11. plass i verden over antall privateide våpen pr. 100 innbygger blant 178 land. USA toppet statistikken.
Ville forby halvautomatiske våpen
Etter 22. juli-kommisjonens klare konklusjon om at halvautomatiske våpen bør forbys, har debatten gått høyt i Norge.
Ifølge Politidirektoratet var det i fjor sommer registrert litt over 50.000 lovlige halvautomatiske våpen på privatpersoner i Norge, fordelt på 17.985 rifler og 32.767 pistoler.
Halvautomatiske våpen kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å ta ladegrep for å få en ny patron inn i kammeret, men skytteren må trekke av for hvert skudd.
En rekke slike våpen er i dag tillatt kjøpt i Norge til bruk i jakt-, øvelses- og konkurranseskyting.
– Det er klart at de mange tragediene i utlandet, der massemordere bruker slike våpen, gjør at jeg stadig minnes på denne anbefalingen fra vår side, sa Alexandra Bech Gjørv, som ledet 22. juli-kommisjonen til Aftenposten i fjor.
22. juli-kommisjonen ville forby halvautomatiske våpen. Fem år etter terroren er lite skjedd.
Kritikken haglet
Kort tid etter at Gjørv la frem rapporten i 2012, haglet kritikken fra en rekke organisasjoner som representerer skyttere eller våpeneiere. De tok kraftig til motmæle mot forslaget om forbud.
Norges Skytterforbund mente et generelt forbud ville medføre at all pistolskyting som idrett opphører i Norge.
Våpenrådet, som er bransjeorganisasjonen for våpenimportører og -forhandlere, omtalte innholdet i rapporten som «sprøyt».
Les hva Våpenrådet mente om 22. juli-rapporten: «For noe sprøyt»
Både EU og Norge jobber med ny våpenlov
Regjeringen har i lengre tid vært på oppløpssiden i arbeidet med ny våpenlov.
I fjor sommer sa daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) at Regjeringen ennå ikke hadde tatt stilling til om halvautomatiske våpen bør forbys.
Etter Paris-terroren i 2015 startet EU arbeidet med et nytt direktiv som skal gjøre det vanskeligere å skaffe seg våpen. Også i EU er halvautomatiske våpen et hett tema.
Våpendirektivet skal opp til plenumsbehandling i EU-parlamentet i midten av mars. Etter det Aftenposten får opplyst, vil forslaget som ligger klart, fortsatt gi en åpning for at jegere og sportsskyttere kan eie halvautomatiske våpen.
EU sitt våpendirektiv er Schengenrelevant og Norge er således forpliktet til å gjennomføre direktivet i norsk rett.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til Aftenposten at arbeidet med ny våpenlov sees i sammenheng med revisjonen av EUs våpendirektiv, men sier de tar sikte på at ny våpenlov fremmes i løpet av vårsesjonen.