Solveig Austdal og mannen hennes var egentlig ufrivillig barnløse. De fikk ikke barn uansett hvor mye de prøvde.Det ene året gikk. Det andre kom. Og huset var like tomt.— Jeg så barn overalt. Trillende mødre, gravide kvinner. Skulle jeg aldri selv få oppleve lykken av å holde mitt eget nyfødte barn i armene?Med litt hjelp

Jo da, hun og mannen, Kjell Reidar Austdal, ble til slutt foreldre med litt hjelp. De måtte bare gjennom fem prøverørsforsøk før Silje og Ingrid kom til verden. Minstejenta ligger foran henne på kjøkkenbordet et nurk på åtte uker.Så nå er vi en helt alminnelig gjennomsnittsfamilie. Mor, far og to barn.Gjennomsnitts!Jeg elsker det ordet.Det er så... alminnelig.Prøverørsbarna

For over 20 år siden, den 25, juli 1978, ble det født ei lita jente i England i byen Bristol. Hun vakte oppsikt. Nyheten sto på førstesidene i avisene. Bildet ble vist på alle fjernsynskanaler. Hun var en sensasjon. Hun var det første prøverørsbarnet i verden.Navnet hennes er Louise Brown.Nøyaktig 20 år etter, i 1998, ble Silje Austdal født i Haugesund. Hun var også et prøverørsbarn. Men denne gangen var det ingen skriverier. Ingen nysgjerrige reportere som lurte i buskene.For hun var så alminnelig. Silje var bare en av flere hundre tusen barn hjulpet til verden via prøverør. I dag er prøverørsbefruktning den mest brukte metode ved barnløshet. Det finnes også en rekke andre metoder. Det første norske prøverørsbarnet kom i 1983.Det var også ei jente, og hun veide 3400 gram.Hvert eneste år kommer rundt 1000 norske barn til verden ved hjelp av denne metoden Og rundt 160 av dem blir til ved Fertilitetsklinikken i Haugesund.20 år skilte altså Solveig Austdal og den engelske mora, Mrs. Brown. Men morslykken den var trolig akkurat den samme.Pengene på bordet

Solveig Austdal sitter ved et kjøkkenbord og er rasende midt i gledesrusen. Rasende på politikerne.- Jeg har vært gjennom fem prøverørsforsøk. Hvert av dem koster nesten 30.000 kroner. Jeg fikk dem gratis. Slik alle andre før meg har fått det. Men nå er det flertall på Stortinget for at barnløse selv må betale av egen lomme.Fram til nå har Arbeiderpartiet vært vår redningsplanke. Kunstig befruktning skulle være gratis for barnløse par, sa partiet... Men det siste Ap-regjeringa gjorde, var å foreslå i statsbudsjettet at man selv skulle betale for kunstig befruktning. Det er helt forferdelig. Det er ikke alle som har råd til å bla opp tusenvis av kroner. Skal kun de som har råd til det, få behandling. Det minner stygt om gamle klasseskiller.Solveig Austdal er også leder for FUB i Rogaland, Foreningen for ufrivillig barnløse. Nå har hun klatret opp på barrikadene. Hun har startet et lokalt opprør.104 millioner kroner vil staten spare inn om forslaget går igjennom. Småpenger i de store budsjettene, men svære summer for det enkelte paret som kanskje sliter med dårlig økonomi fra før.K un en tilstand

Det var mandag ettermiddag i forrige uke. Anne Marit Gundersen fra Hundvåg åpnet dagens VG. Der sto det en artikkel om kunstig befruktning. Hun reagerte sterkt på det hun leste.«Barnløshet er ingen sykdom. Det er en tilstand, i likhet med fruktbarhet». Derfor bør parene selv betale. Han som sa det, var Høyres Inge Lønning.Anne Marit Gundersen var bare 21 år gammel da hun fikk beskjed om at hun ikke kunne få barn på vanlig måte. Egglederne var ødelagt. De måtte fjernes.- Jeg la avisa fra meg.Hun er i dag 28 år og mor til Ylva på 16 måneder. Hun fikk henne etter fem prøverørsforsøk og en abort i 20. uke.- Jeg tror ikke de forstår, sier hun lavmælt.Fortell historien din

Fortell historien din! Skriv et brev eller send en e-post til politikerne. Bare på den måten kan de forstå, sier Anne Marit Gundersen. Hun er nestleder i FUB, Rogaland. Og dette er også oppfordringen som foreningen nå sender ut til alle sine «ufrivillige» medlemmer ikke bare i Rogaland, over hele landet.Både i Sverige og i Danmark er infertilitet definert som en sykdom, og der får de dekket utgiftene inntil tre forsøk ofte flere.Skriv historien din. Om lengselen etter et barn. Om påkjenningene ved å stå i en behandlingskø. Fortell om de gangene du prøvde på nytt etter abortene. De økonomiske bekymringene. Så forstår de kanskje.Et kjærlighetsbarn

En kvinne i midten av 30-årene hadde strevd i flere år.- Til slutt tenkte jeg på barn nesten 24 timer i døgnet. Jeg hadde ort tid på meg. Den biologiske klokka gikk fortere og fortere. Slik føltes det iallfall. Jeg ble syk av det. Følte meg totalt mislykket som kvinne.- Men så adopter et barn! sa folk.- Det var ikke meg, liksom. Jeg er blant dem som lengter etter svangerskapet. Som vil kjenne barnet vokse og spenne. Et kjærlighetsbarn, sa hun.De barnløse er ingen liten gruppe. 15 prosent av alle par i fertil alder strever med å få barn. Det betyr med andre ord rundt 80.000 par. Og tallet er økende. Og man vet ikke sikkert hvorfor.Gammeldagse metoder

— Jeg frykter for kvinnenes helse om det blir slik at parene selv må betale for kunstig befruktning, sier Kaja Graff Huster, leder for FUB i Norge.De kan bli tvunget til å søke hjelp i mer gammeldagse metoder, men som dekkes av det offentlige.Det Kaja Graff Huster tenker på, er tette eggledere hos kvinner. 20 prosent av ufrivillig barnløshet skyldes nemlig tette eggledere.Tidligere brukte man kirurgi der man åpnet magen. Det var et stort inngrep med den risiko det medførte. Dessuten var resultatene langt dårlige enn ved kunstig befruktning. Derfor sluttet man å operere.- Jeg ser ikke bort ifra at noen i ren desperasjon kan velge operasjon ettersom den er gratis, sier FUB-lederen.Kaja Graff Huster er også redd for at kvinner vil søke hjelp i land med mindre restriktive lover enn i Norge.Vi har strenge regelverk for hvor mange egg som kan settes inn. Derfor er trillingsvangerskap eller mer uvanlig hos oss. For å spare utgifter, kan kvinner falle for fristelsen til å sette inn flere egg med den risiko det innebærer for dem selv og barna. Vi kjenner slike historier fra utlandet.De som ikke lykkes

Kaja Graff Huster har også møtt kvinner - og også menn - som har ønsket seg barn så sterkt at de er blitt syke. De har ikke fungert hverken sosialt eller på jobben.Det finnes ekstreme tilfeller. Der mennesker er blitt så syke av lengsel etter å bli mor at de dikter opp et barn eller stjeler et. Det er andre som unngår lykkelige møter med barn.- Da jeg var mest nedfor, klarte jeg ikke å besøke venninnene mine som nettopp hadde fått barn. Jeg ble bitter når jeg hørte at andre tok abort. Jeg holdt meg for meg selv på julaftener og 17. mai, fortalte en annen kvinne. Bare gradvis forsonet hun seg med tanken på en barnløs framtid.Noe skjer

— Vi har penger i Norge. Vi har kompetanse og teknologi, men essverre liten politisk vilje til å hjelpe denne gruppen mennesker. Det vitner om mangel på empati for noe som ikke rammer deg selv, sier Kaja Graff Huster.FÆDRELANDSVENNEN/STAVANGER AFTENBLAD