KRISTIANSAND: Elin Hårdvik er som sakkyndig bedt om å legge frem en rapport om ettervirkningene av konsekvensene for foreldrene til de to drepte småjentene, og den påvirkningen som etterforskningsfasen og rettsbehandlingen har påført foreldrene.Hårdvik er spesialist i klinisk psykologi og arbeider med foreldre som mister barn under dramatiske og traumatiske situasjoner. Det er første gang at Hårdvik som psykolog har arbeidet med utredning av konsekvensene etter en så dramatisk sak som Baneheiadrapene. Bistandsadvokat Ivar Sveen: — Hvilke undersøkelser har du gjort ?Hårdvik: - Jeg har besøkt alle foreldrene, tatt personligstester og gjort andre undersøkelser. Sveen: - Hva fører det til for foreldre som mister et barn?Hårdvik: - Vi vet fra forskning og klinisk erfaring at det å miste et barn er noe av det vanskeligste i livet. Hvis noen i tillegg opplever spesielle forhold rundt døden til barna, er traumefaktoren mer belastende. Seksualiserte drap er enda mer ekstremt. Måten barna blir drept på kan gjøre det vanskeligere. Slike typer dødsfall frarøver foreldrene troen på tryggheten til barna. Når vi forsøker å beskrive lidelsene til foreldrene snakker vi om sorg, savn, lengsel, nedstemthet, angst og sterke bilder av hva som kan ha skjedd ved drapene. Alt som kan vekke minner om det som har skjedd er også overveldende for foreldrene. Hårdvik sa at hun håpet foreldrene ville få et helt liv igjen, men hun var profesjonelt urolig fordi det foreldrene har opplevd er så ekstremt.Foreldrene som mister et barn får helseplager i to til fem år. Langtidsvirkningen er betydelig lengre enn fem år. Det er den intense traume som varer inntil fem år. Sveen: - Har medieomtalen, og at saken ikke var oppklart over lengre tid, hatt betydning for skadevirkningen og muligheten for å komme gjennom saken for foreldrene?Hårdvik: - At jentene ble borte og ikke noen visste hvor de var er en ekstrem belastning. Det gis rom for ufattelige fantasier. Funnet av jentene var bekreftelse på forferdelsen. Tiden frem til oppklaring og pågripelse er også problematisk. Pågripelsen var en lettelse, men en bekreftelse på forferdelsen. Rettssaken er også en belastning. Ventetiden på rettssaken er et åndeløst venterom. Rettsbehandlingen foregår nærmest i et glassbur der alle kan se.Sveen: - Hvilke traumer kan foreldrene få senere ?Hårdvik: - All erfaring viser et press mot foreldrene, øvrige barn, storfamilie og venner. Foreldre sørger også ulikt, og det kan skape ytterligere problemer.Psykologen minnet om at når foreldre mister sitt eneste barn stopper slekten opp. Hårdvik fortalte at foreldrene til småjentene gjennom undersøkelser viser at de har en voldsom belastning både fysisk og psykisk.