KRISTIANSAND: — Vi har for mange elever som havner på spesialtiltak. Skolen har en diagnostiserende kultur som peker på at det er eleven, eller symptombæreren, som er problemet. Vedkommende blir definert som et problem i stedet for at vi i skolen ser på forholdene rundt eleven, sier oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve.
44 uten karakter
I et forslag til ny kvalitetsmelding for skolen i Kristiansand signaliserer oppvekstdirektøren at han ønsker en bedre dokumentasjon på hva som er gjort for elever som ikke klarer å gjennomføre skolehverdagen. I vår var det 44 elever som ikke fikk karakterer i ett eller flere fag fordi skolen ikke hadde et godt nok vurderingsgrunnlag.— Vi må i enda større grad våge å spørre hvorfor en elev har havnet utenfor den ordinære opplæringen. Det kan for eksempel dreie seg om mobbing, hjemmeforhold og forholdet mellom lærer og elev. Vi må se på læringsmiljøet. Skolen trenger tydelige lærere som er gode klasseledere. Vi trenger lærere som tør å ta fatt i utfordringene i en klasse, sier Rekve.
— Har det vært for enkelt å sette elever på spesialtiltak?
— Det ligger jo under det jeg sier at det har vært for enkelt. Men spør du meg om årsaken, har jeg ikke noe godt svar på hvorfor det er slik.
Ordinær opplæring
Oppvekstdirektøren mener det er en dårlig løsning å ta elever ut av den ordinære undervisningen dersom det ikke er tvingende nødvendig.
— Her i kommunen mottar 7,7 prosent av elevene spesialundervisning eller blir tatt ut i spesialtiltak. Det er for mange. Jeg er av den klare oppfatning at både eleven, og vi som samfunn, er best tjent med at så mange som mulig gjennomfører skolen innenfor ordinær opplæring, sier oppvekstdirektøren.
Antisosial atferd
Det kommunale prosjektet "3 skoler på Søm" beskriver i den samme meldingen store utfordringer med elever som havner i risikogruppen. Prosjektet påpeker blant annet at elever som faller utenfor det ordinære undervisningsopplegget i ungdomsskolen, ofte har en lang karriere bak seg med hensyn til antisosial atferd.
Prosjektet påpeker også at skoleområder som har fått etablert en gruppe elever med slike vansker, ofte opplever en rekruttering til disse grupperingene.
Enorme kostnader
— Det er katastrofalt for samfunnet at det er så mange som ikke klarer å gjennomføre et 13-årig skoleløp. Vi har en veldig teoretisk skole som passer godt for flinke jenter og mindre bra for praktisk orienterte gutter. Dette finner vi igjen blant unge menn mellom 20 og 25 som er godt representert på Nav. Denne trenden har enorme samfunnskostnader, sier Rekve.
- Lærere må få være lærere
Leder i oppvekststyret, Mette Fimreite Roth (H), mener det er mye bra i den foreløpige kvalitetsmeldingen fra oppvekstdirektøren.
— Jeg tror det på mange måter har vært litt for enkelt å plassere elever på spesialtiltak for å si at "problemet er løst". Forstå meg rett her. Det er individuelt fra skole til skole, men jeg mener det er riktig å få flere inn i den ordinære opplæringen. Forutsetningen er at det tilføres resurser slik at ikke en lærer blir stående alene med for store utfordringer, sier Roth.
Det var politikerne i oppvekststyret som bad administrasjonen om å utarbeide en kvalitets- og utviklingsmelding for kristiansandsskolen. Meldingen er bare et forslag fra administrasjonen. Den skal behandles i oppvekststyret 28. august og siden i bystyret.
— Meldingen er bra fordi den ser på helheten i utfordringene våre fra 0-16 år. Den legger vekt på tidlig innsats og undervisningssituasjonen. Vi jobber også med å få skoleledelse inn i lærerutdanningen slik at vi får tydelige lærere, tydeligere enn i dag. Det er viktig at lærere får være lærere, sier Roth.
Høyre-kvinnen er glad for at valgfagordningen i ungdomsskolen utvides fra og med denne høsten. Årets 8. klassinger kan velge bort språkfag og i stedet delta i mer praktisk orienterte valgfag.
— Jeg er glad for at vi bestemte oss for å gi karakterer i valgfagene. Det kan være med på å gi flere elever følelsen av å lykkes i et fag de i utgangspunktet interesserer seg for, sier Roth.