STAVANGER/KØBENHAVN: Aina Basilier Vaage er overlege ved Barne— og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus. Hun er en av Norges fremste forskere av flyktningbarn.

vaage.jpg

Hun viser til egen erfaring og internasjonal forskning, som viser at tre av fire av dem har psykiske problemer når de kommer til mottak i Norge.— Barn i mottak er en lidende befolkning og står i fare for å utvikle hjerneskader når de lever under ekstremt stress over år. De bor under levekår som skaper mer sykdom, og blir mer skadet i mottak enn de var da de kom. Norsk politikk overfor asylbarna er inhuman. Jeg sier ikke at alle barn skal få opphold. Men vi må få en mer redelig og effektiv behandling slik at situasjonen for barn blir raskere avklart. Barn som har vært her mer enn tre år, bør få bli. Ellers kan de gå til grunne, sier Aina Basilier Vaage.

- Forsvinnende få lykkejegere

Hun mener Norge bryter FNs barnevernkonvensjon – at landet overser barna som bor i mottak, at de blir syke, at de ikke får samme tilbudet som norske barn, og at situasjonen blir stadig verre.

For å sette seg inn i situasjonen, arbeider barnepsykiateren også ved Dale asylmottak samt hjelper skoler med asylbarn.

— Norge behandler familiene som kriminelle lykkejegere som skyver barna foran seg. Men dette gjelder bare et forsvinnende lite antall, om noen, sier Aina Basilier Vaage.

- Verre enn krigen

Fædrelandsvennen har tidligere dokumentert at botiden i mottak er historisk lang for tiden. 946 barn hadde per 1. oktober ifølge Utlendingsdirektoratets egne tall bodd i mottak i Norge mer enn tre år.

— Forskning viser at det er mer traumatisk å være på asylmottak enn å være i krigen. Det gjelder voksne som barn. Mange barn må være sine foreldres foreldre. Foreldrene får ikke jobbe, får ikke lære norsk og fratas muligheten til å være autoriteter i barnas liv. I tillegg lever familien i ekstrem fattigdom og kan ikke delta i hverdagsaktiviteter slik andre barn gjør, sier Vaage.

— UDI sier barna aktiviseres på mottak?

— Det er absurd – ja helt vanvittig. Det blir som å gi lørdagsgodt til utsultede barn. Det løser ikke familienes store dilemma; at de er satt i en situasjon uten styring og kontroll over livet sitt.

- Blåser i barna

- UDI sier foreldrene har ansvaret?

— Selv om UDI sier det er trygt å reise hjem, tenker foreldrene annerledes. Har man opplevd overgrep, stoler man i mindre grad på slike råd. UDI og Utlendingsnemnda anklager foreldre for å skyve barna foran seg, men gjør akkurat det samme. De blåser i barna. I Norge hjelper man voksne og barn som sliter. Her toer man sine hender. I stedet for å gi dem menneskeverd, kriminaliserer man familiene, diskriminerer dem, anonymiserer og marginaliserer dem. Dette skjer i frykt for at vi skal oversvømmes av "falske" flyktninger, sier Vaage.

Spør ikke barna

Fædrelandsvennen har gått gjennom en del norsk forskning og rapportering om asyldrift og barn. Generelt heter det at barn har det svært vanskelig, men tilstanden til barna dokumenteres ikke.

Dette gjaldt da Kommunaldepartementet laget rapporten "Psykisk helse for barn i asylmottak" i 2005.

Det samme var tilfellet da Institutt for samfunnsforskning i 2011 laget rapporten: "Medfølgende barn i asylmottak — livssituasjon, mestring, tiltak". Rapporten ble gjort på oppdrag for Justisdepartementet. Der svarte ansatte på mottak hvordan barna har det.

I år forelå Stortingsmeldingen barn på flukt. Heller ikke den dokumenterte situasjonen for barn i mottak.

Utlendingsdirektoratet viser til Justis- og beredskapsdepartementet for kommentarer. Statssekretær Pål Lønseth svarer på kritikken i en senere reportasje.

- Forkastelig å skylde på foreldrene

edith montgomery offisielt.jpg

Norske rapporter viser gjerne til danske Edith Montgomery s doktorgradsforskning blant 311 asylsøkerbarn fra Midtøsten i 1998. Tre av fire asylsøkerbarn hadde symptomer på psykiske problemer.— Ja, jeg så på symptomer av angst, søvnproblemer eller nedtrykthet. Tre av fire hadde symptomer utover det man kan forvente barn har, sier Montgomery.

Senere har Dansk Røde Kors funnet at mellom halvparten og tre firedeler av barn i mottak har liknende symptomer.

Montgomery er i dag forskningssjef ved Rehabiliterings- og forskningscentret for torturofre i København.

Hun har fulgt opp forskningen på feltet, og undersøkte i fjor de av asylbarna fra 1998, som ble værende i Danmark.

Hun nevner også Signe Smidt Nielsens undersøkelse fra 2008 fra Universitetet i København. Den viser at barn hadde det vesentlig verre ett år etter at de kom til mottak, enn da de kom.

— Det er ingen grunn til å tro at dette er vesentlig annerledes i Norge, sier Montgomery.

Hun er opptatt av Barnekonvensjonens artikkel 22, som forplikter å hjelpe barn på flukt.

— Det er forkastelig hvis man fra politisk hold fraskriver seg ansvaret for barna ved å vise til foreldrenes ansvar. En slik argumentasjon aksepteres ikke hvis norske eller danske barn har det vondt, fordi foreldre oppfører seg slik at de ikke lever opp til foreldrerollen, sier Edith Montgomery.