— Det var første gang de hadde hatt norske folkemusikere her nede på 17. mai, sier han til Fvn.no.
Kvederen fra Rysstad i Valle ble sendt til India av rikskonsertene sammen med Lajla Buer Storli og John Ole Morken. De fremførte norsk folkemusikk på den norske ambassaden i New Delhi på 17. mai. Mens Rysstad kvedet spilte Buer Storli hardingfele og sang og John Ole Morken spilte fele og gitar. De fremførte viser, ballader – og en rekke stev fra Setesdal.
— Ett av dem er skrevet av min oldefar og det var en spesiell opplevelse å synge noe han har skrevet i India, så langt hjemmefra, sier Rysstad.
På nasjonaldagen hadde de to konserter; én for 150 nordmenn som bor der nede, og en for spesielt inviterte gjester, diplomater og ambassadører fra de andre ambassadene.
Sang oldefars stev
Rysstad har tidligere utgitt CD-en «Tak hardt i hand» og vant prisen «Årets unge folkemusiker» i 2009. På nasjonaldagen ble han intervjuet av flere indiske aviser og nå håper han at han også har imponert inderne.
— Det var en dame som likte så godt det vi gjorde at hun vil at vi skal tilbake hit på turné. Vi skal forsøke å få til et samarbeid i nær fremtid, sier han.
- Bunad uaktuelt!
Selv om nordmennene feiret nasjonaldagene i et annet land, holdt de tradisjonene i hevd. De begynte dagen klokken 08.00 med flaggheising og «Ja, vi elsker». Så gikk de i tog utenfor den norske ambassaden, før de norske folkemusikerne holdt konsert.
— Så ble det servert norsk 17. mai – mat med spekemat, eggerøre, flatbrød og pølser i brød. Til og med vafler laget de. Utrolig moro, sier Rysstad.
Norske tradisjoner til tross, bunad ble det ikke.
— Vi hadde omtrent 45 grader i skyggen, så bunad var uaktuelt! Å stå i tykk vadmel i 45 grader hadde rett og slett vært farlig. De hadde store vifter som var tilkoblet vann, så man fikk liksom en slags «mist» som de kalte det, i luften, og det var herlig i den varmen!
Selv om han har opplevd en eksotisk nasjonaldag, innrømmer han at han savnet å være hjemme.
— Selv om det var veldig spesielt å være i utlandet på nasjonaldagen, må jeg med hånda på hjertet si at jeg lengtet litt hjem til Setesdal.