LILLESAND: — Vi innfører umiddelbar ansettelsesstopp. Vi vil bare akseptere stillinger som har med liv og helse å gjøre. Vi angriper på samme måte vikarbruk. Vi går gjennom kurs og innkjøp, og alt som har med liv og helse å gjøre vil bli prioritert.
Rådmann Jan Henning Windegaard informerte onsdag politikerne i formannskapet om tiltakene, som iverksettes umiddelbart. Han pekte på barnehagesektoren og barnevernet.
— Enkelte enheter har et vesentlig overforbruk som følge av akutte saker, som må dekkes inn av sektoren selv, forklarte Windegaard.
I barnevernet har et enkeltvedtak alene gitt kommunen en ekstrautgift på en og en halv million. Dette er en utgift kommunen ikke kunne forutse, og som kommunen alene må bære.
— Slik det ser ut nå, må vi bygge en barnehage i året, og drift av en barnehage koster 8,5 millioner kroner, supplerte økonomisjef Marianne Tovsen.
Skattegåte
Flere andre faktorer forklarer presset på kommuneøkonomien.
Agder Energi reduserer utbyttet til kommunene.
Fra 2014 skal heller ikke kommunene ha lov til å bruke momsrefusjon fra investeringer til den løpende driften av kommunen, eller nedbetaling av gjeld. I Lillesand er disse pengene satt i fond.
I tillegg har Lillesand mindre skatteinntekter i forhold til det som er forventet. For få år siden var skatteinntektene til kommunen høyere enn landsgjennomsnittet. Nå er den lavere.
— Hvis vi ser på skatteinntektene, får vi bare 92 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er lavere enn man kan forvente i en vekstkommune. Det finnes ingen enkel forklaring på dette. Lillesand har høy sysselsetting, velutdannede mennesker, alle de sosioøkonomiske faktorene som tilsier at vi skal ha høy skatt, sier Windegaard, som i lengre tid har forsøkt å oppklare denne skattegåten.
Røde tall
Han mener kommunen i 2012 vil klare et nullresultat. Fram mot 2014 må kommunen drive 27 millioner kroner billigere enn den gjør i dag, eller finne andre inntekter.
— Konklusjonen er: Vi har røde tall, vi bruker fond, og vi driver for mer enn vi har penger til, oppsummerte Windegaard.