– Ansvaret er mitt

KRISTIANSAND: Siden 1993 har Bredalsholmen Dokk og fartøysvernsenter brukt 69,4 millioner kroner på D/S Hestmanden. Før jul trodde alle det gjensto ni millioner kroner å gjøre den ferdig. 19. november kom sjokkrapporten som sa tallet i stedet var 49 millioner kroner. Hvem kan ikke regne?

– Du kan ikke stille det spørsmålet. Det er mye mer komplisert. Det handler om å bygge kompetanse, sier daglig leder siden 2000, Odd-Nordahl-Hansen (51).

– Det øverste ansvaret er mitt, og jeg sitter også i styret til Stiftelsen Hestmanden.

Den opprinnelige kostnadsrammen fra 1995 var 21 millioner kroner. Men man kan ikke gi en slik ramme før man har avdekket kostnadene, som en gammel bil eller hus, forklarer han.

– Den opprinnelige rammen er lite verdt, men vi har forsøkt å gi nye korrekte bilder underveis, mange ganger.

– Hvordan har det vært mulig å regne så vanvittig feil?

– Det jeg prøver å fortelle er at det ikke er regnefeil, vi har laget en kalkyle som gradvis har blitt dyrere. Det er rett og slett ikke mulig å ha oversikt over et så stort prosjekt. Kongsgården begynte på 200 millioner og endte på 1 milliard. Det var Statsbygg. Ingen har gjort det vi gjør nå. Det er helt unikt i hele verden. Vi bygger kompetanse og ivaretar gammelt håndverk slik ingen andre gjør.

– Hva slags økonomiske kontrollsystemer har dere brukt?

– Vi har fått utviklet et prosjektregnskap, hvor vi legger inn alle medgåtte timer og materialkostnader hver måned. Vanlige verft lager fast pris, og ser i ettertid hvor mye det kostet, og vinner dermed erfaring. Men vi begynte på et prosjekt ingen har oversikt over.

– Den forrige prosjektlederen, Svein Såghus, sa han ikke hadde økonomisk oversikt eller ansvar, det hadde du. Er det vanlig prosjektledelse?

– Såghus har hatt ansvaret. At han ikke helt har tatt konsekvensene er noe annet. Prosjektledere hos oss får til enhver tid oversikter over hva som er gjort, men utfordringen er å måle det mot hva som faktisk gjenstår. Det finnes ikke noe instrument for det.

– Det kan virke som elendig styring?

– Du kan godt kalle det det, men vi har beskrevet hva som ligger til grunn, ekstraarbeid, prisvekst og lang prosjekttid som gir ekstra vedlikeholdskostnader.

– Dette kunne vel beregnes underveis?

– Nei, nå vet vi mer. Alle sammen trodde vi var kommet lenger.

– Vet dere ikke helt hva dere gjør?

– Vi gjør så godt vi kan, men igjen dette, er helt unikt.

– Hva slags kompetanse har dere på kalkyle og rapportering?

– På kalkyle har vi en som har bakgrunn fra skipsverftsindustrien. Men ingen i verden har kompetansen vi trenger. Erfaringen viser at vi må nøyere sammenligne medgått arbeid med hvor langt vi virkelig har kommet.

– Er ikke fremdriftsrapportering sentral for alle prosjektstyring?

– Vi viser hver måned hvor mange timer vi har, men å måle det opp mot hvor lang du virkelig har kommet er en helt annen sak. Det er ingen gitt å kunne se det med et blikk. Skal du gjøre det i forhold til alle arbeider, trenger du et betydelig kontrollapparat. Det har ikke vi midler eller ønsker fra eieren om å gjøre. Det ville være en urimelig kostnad.

– Har dere tenkt at her setter vi i gang, så kommer nok pengene etter hvert?

–Nei. Det er mulig det kan se slik ut, men jeg har ikke hørt at noen her har tenkt det. Alle som er involvert ser at dette er et vanvittig stort og uoversiktlig prosjekt.

– Har dere ikke respekt for bruk av offentlige midler?

– Jo, absolutt.

– Hvem har laget den nye kalkylen?

– Vår tekniske leder. Jeg tror det er tall vi kan stole på. Vi har kommet så langt at det begynner å bli rimelig oversiktlig. Tallene er også kvalitetssikret gjennom en annen.

Nordahl-Hansen mener man burde avdekket mer av båten før man laget kalkyle. Deretter burde prosjektfasen vært mye kortere i tid, for å unngå problemene.