Til tross for gjentatt kritikk fra myndighetene, er det fortsatt skyhøye kostnader hos en rekke bomselskaper, skriver Aftenposten i dag.
Over 180 000 biler kjørte i fjor igjennom Folgefonntunnelen. I dag betaler personbiler 60 kroner. Av dette går 24 kroner rett til driften, mens kun 36 kroner går til nedbetaling av bompengegjelden på 38 milliarder kroner. Pr. kjøretøy er Folgefonntunnelen nest dyrest i landet, kun slått av Riksvei 9 i Setesdalen, der 43,7 prosent av innkrevd beløp forsvinner til drift av bompengeselskapet.
Driften og økonomien i hvert enkelt bompengeselskap i Norge er i flere år blitt kritisert av myndighetene. Gjennomgangen av regnskapene for 2006 viser at lite er blitt bedre:
Flere selskaper har for høye driftskostnader pr. innkrevde krone. Det høyeste er på over 40 prosent av innkrevd beløp. Noen selskaper, med lav trafikk, har 30 kroner i driftskostnader pr. bil.
Selskaper tar opp lån som ikke er i henhold til bompengeavtalen, og som er kostnadsdrivende.
Det er mange styremedlemmer, og nivået på styrehonorarer er for høyt mange steder.
Lønnsnivået til flere av de daglige lederne er for høyt.
Flere har penger igjen lenge etter at innkrevingen er avsluttet.
Selskapene benytter penger til å dekke kostnader som de ikke har lov til etter bompengeavtalen.
Flere bompengeselskaper eier aksjer, som er i strid med bompengeavtalen
Selskaper plasserer midler med høyere risiko en det som er tillatt.
Flere bryter loven om offentlige anskaffelser.
Seniorrådgiver i Vegdirektoratet, Robert Fjelltun Bøe, sier at deres jobb kun er å følge opp at selskapene driver etter bompengeavtalen.
— Det er ikke sånn at vi har gått til eierne og sagt hvor lønnsnivået til daglig leder eller styrehonorarer skal ligge. Det er opp til eierne, som stort sett er kommuner eller fylkeskommuner. Når det gjelder antall styremedlemmer, bør det i en innkrevingsfase ikke være for mange i styret.
— Dere har påpekt disse kritikkverdige forhold siden 2003, hvorfor må dere minne selskapene på dette hvert eneste år?
— Det vi tar opp, er punkter som går på tvers av bompengeavtalen eller som må bedres. Noen selskaper har gått i positiv retning, og de andre må vi bare følge opp og gi merknader.
— Er det for mye når over 40 prosent av hver innkrevde krone blir borte i driften?
— Det er der det er liten trafikk, at kostnadene for drift blir høye. I regionene jobbes det godt med å finne løsninger på hvordan vi kan få ned beløpet.
— Hva kan gjøres for å få kostnadene ned?
— Ny teknologi og et flere bilister med autopassbrikke vil kunne redusere kostnadene, sier han.
Et signal.
Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) i Samferdselsdepartementet sier at det er viktig at Vegdirektoratet nå er i tettere og skarpere dialog med bomselskapene.
— Høye styrehonorarer, reiser og høye kostnader bør begrenses mest mulig, sier han.
Han mener at kostnader på over 40 prosent er et signal om at det er forskjell på hva som egner seg for bompengefinansiering.
— Lavtrafikkerte veistrekninger er selvsagt like viktig, men de bør kanskje i større grad finansieres over statsbudsjettet.
FAKTA:
Fire av ti bomkroner forsvinner
Bompengene flyterI 2005 og 2006 betalte trafikantene i Norge 8,2 milliarder i bompenger på riks- og fylkesveiene til 47 bompengeprosjekter.
Driftskostnadene til bomselskapene utgjorde i alt rundt 920 millioner, 12 prosent av bominntektene.
I flere år har Statens vegvesen påpekt for høye driftskostnader i selskapene.
Lite er blitt gjort fra selskapenes side for å imøtekomme kritikken.
Kilde: Statens vegvesen.